I oktober
skuer mot himmelen
Nordstjerna, Polarstjerna, Stella Polaris
-min lederstjerne
Tre paralelle striper av nordlys
lever i øst til høyre på himmelen
oktober, november, desember
på bunnen av bunnen av avgrunnen
Varsel om tunge tider
sjelen strider og lider
sliter i angst og smerte
tåler du mer mitt hjerte
Et vakum, en stillstand
i sin egen bevegelse
frem og tilbake
i et smertefullt vakum
Et stjerneskudd mot jorden
med løfte om død
på himmelen i vest
jeg ser og forstår
Nordstjerna, Polarstjerna, Stella Polaris
du holder deg taus, gir ingen svar
jeg gir meg over til de himmelske lover
sliter, strider, gir slipp og dør
Stiller meg selv på null
legger fortidens smerte bak min synsrand
famler meg frem i ukjent terreng
i glemte spor
Det tre uten næring fra sine røtter
visnet og døde av angstens tæring
jeg slipper det vonde og starter på ny
men beholder det gode i fortidens læring
Nordstjerna, Polarstjerna,Stella Polaris
på avstand fulgte du med i min kamp
du nærer det nye frøet jeg sådde
en spire som vokser i moder jord
Takk ~ min du min lederstjerne ~
