Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg sier det som det er,
om veien jeg har valgt
og hva som møter meg der.
Du rister på hodet og ler,
skjønner ikke helt hva jeg mener
men jeg vet at du også ber.
Når dagene dine blir tunge av sorg,
da finner din sjel veien ut
og viser deg den åndelige borg.
Du roper ut din håpløshet
uten å vite hva du roper mot
mens du innerst inne egentlig vet.
Du vet hvem du er
men har gjemt deg i mengden,
for å vite kan være vanskelig
og uforståelig i lengden.
Så vær der du er, kjære venn
og le av det jeg vet.
Du kommer jo også dit igjen
og vi kan dele vår hemmelighet...

                                              - Kira -

Jeg bare elsker dette, Kira! 

Dette likte jeg, Kira!

Du beskriver store, sentrale temaer på en underfundig og meget elegant måte
Det treffer.

Takk

Gro

kira de er som jeg skulle ha sakt det selv
hyllest te dæ

Tusen takk, kjære venner!

Ja dette var et kjempeflott dikt. 

Fine ord kira 

Du berører, Kira 
Takk, skjønne spira...

Så vakkert av deg å dele disse ord med oss

dele av dine hemmeligheter
og din indre verden

for å hjelpe oss alle på ferden

             

Takk igjen!
Og visst skal jeg dele, slik alle
dere andre gjør.
Det er meg en glede å kunne
få formidle mine ord og det er
en glede å få lese deres.

Derfor, en stor takk for at vi har
denne muligheten!