Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
psbot [Picsearch]
vi går fremover
vi går

videre

med
eller
uten
andres samtykke

selv om noen stopper opp

vi går videre
                        fremover
Anonymous
ja vi går

vi må aldri stoppe

helt opp

videre går det

uansett

fortsette

fortsette

langsomt nok
psbot [Picsearch]
et skritt
av gangen
e nok
til å komme fremover
bare ett lite
muse skritt
e nok
Anonymous
også når vi
hviler
og tillater
livet
å komme
til oss
Anonymous
ja, sant det, ædni, et skritt e nok... og fremover går vi, sakte men sikkert :)
GjenopprettetMedlem
Ja...
og selv i motbakke...
går det  videre oppover......  :biggrin:
FAST Enterprise [Crawler]
Ja, selv om vi,
er kommet helt
ned i bunnen, så er det bare en vei.
Det er oppover,
vi må sette det ene beinet
foran det andre.
Da er vi på vei,
igjen,
oppover,
oppover,
oppover,
fremover, fremover, fremover.

Kristine :wub:
GjenopprettetMedlem
flott dikt, ædni

et skritt av gangen
eller så mister vi fotfeste

:innocent2:
GjenopprettetMedlem
Ja vi går, snubler, reiser oss og fortsetter å gå, videre og videre....
Hvor er vi egentlig på vei..... :wub:
Anonymous
Æ vil tru at vi går dit vi vil.
Og det e jo som man sier,
veien blir til
mens man går.
Og underveis får vi
høste det vi sår...  :wub:
Anonymous
Alvor??? :lol:

Morsom den der, og passer som støpt... :shock:

Det karakteriserer melankolien godt, og alvoret inntil det latterlige, og driver det over stupet, til et avsindig fritt fall i befriende humor... Deilig å ikke ta seg seg for høytidelig, eller sine ideer, holdninger og kjepphester?

Er en kjepphest noe å ri når man faller over bunnløs avgrunn?

Kanskje, visst den er magisk, ellers var det bare et lodd og en byrde, til å stjele kostbar tid og livskraft. Alt har sin pris. Det som lever endrer seg konstant, kan fortone seg som en pris man nøler med å betale, men fakta er at det er dyrere å la være.

Man tror kanskje at "det jeg er" er alt man har, og gir man slipp på det, så har man intet? Men det er nødvendig å la det gamle selvet dø, for å kunne fødes på ny. Helst hver kveld, og hver morgen. No big deal, bare daglig mentalhygiene. La det gamle fare, for å kunne gripe noe nytt.

Hva er det egentlig som er verdt å klamre seg fast til av " faste ideer", eller at man selv, eller livsankuelsen stivner i det og det mønsteret? Hva har man egentlig å miste ved å bryte det?

For å gripe noe nytt, man man gi slipp på noe gammelt. Det er ingen pris når man først gjør det.

Og takk for hyggelige hilsner ... :respect:


( Ikke spesielt genial posting, men vi behøver jo ikke være geniale hele tida?  :lol: )
psbot [Picsearch]
alvor, alvar, eller humor..... e det noen forskjell  :lol:

her skriver man

mens man går

eller hopper

uten fallskjerm