Å lage en setning
er som å vandre opp sinnets dal
der sansene møter natur,
som graner og hvitveis
og andre vanlige betegnelser.
Inne i den ukjente skogen
vet man ikke hvor vandringen
i språket fører en hen.
For gransskogen er tett og
setningens sti blir til underveis.
Plutselig kan man finne
at ordenes elv skifter retning.
Anelsen tar en til bredden av
undringens stille tjern.
Ordløs står man der,
berørt av noe bakenfor.
Å sanse er å navngi.
Det er å våkne.
Det rette ordet er
setningens mål
og sinnets finnerlønn.
Ailo Gaup
"det rette ordet er
setningens mål
og sinnets finnerlønn"
du er som en soldat i aktiv strid, konstant på alerten, med stadig mer presist hugg.
de magiske ordene kan "sprette opp" sjela vår, så vi står vidåpne for en stund
