Sjaman.com – Forumarkiv

...

Jeg kan egentlig ikke kommentere noe på dette diktet. Det etterlater meg helt stum. Enda jeg har lest det fire ganger allerede.

Men det er det beste og det verste jeg har lest av deg, hittil. Rystende og vakkert skrevet, på samme tid. Jeg likte veldig godt avslutningen som bare henger der.

Du skriver deg inn
i tankene mine
bilder som brenner seg fast
i hukommelsen min

Ja, .....som det er sagt.

Vanskelig å finne ord, bortsett fra:

fantastisk godt skrevet!

Sterkt Masha

Eg veit ikkje heilt kva eg skal seie til dette sterke diktet.....
Ikkje tukl med kjøttbeinmjøl,kanskje?

Business=nokons død=sirkus....

Har sjølv nokre meir svake bilder på netthinna av sorgfrie åttitals-somrar på motorvegen nedover til rivieraen der me havnar bak store lastebilar overfylte av levande fjærkre stua saman i et ukontrollert helvete på veg til sin skjebne på et eller anna "foredlingshus". Det dryssa alltid fjører bak desse lastebilane..

Trur dei karmatiske konsekvensane allerede er oppstått.

Sterkt dikt, Masha.

Man kan i denne og andre sammenhenger, stille seg spørsmålet om det er vi mennesker som er de største rovdyrene.
Svaret på det blir desverre altfor ofte et ja. 

Because we are so big

we pretend it`s our gig

Mother earth is dragged down

And covered in dirt

By Ignorance and Hurt

Innocense is slayed

Sensitivity betrayed

Man is wise

But where are his eyes?

"lilyane":

Man kan i denne og andre sammenhenger, stille seg spørsmålet om det er vi mennesker som er de største rovdyrene.

Rovdyr hinsides balanse
og naturlige reguleringsprinsipper
i en periode
inntil
karmatiske forviklinger
innhenter oss

[quote author=Final Tribe

Trur dei karmatiske konsekvensane allerede er oppstått.
[/quote]

Det er her formuleringsevnen, bevisstheten og selvbefinnelse kommer inn.
Vi er ikke KUN rovdyr. Vi har visse valg. Ikke kun instinkter.

Enig at "det beste og det verste" kan opptre i skjønn forening, især når jeg gir meg i kast med lignende emner...