Sjaman.com – Forumarkiv

Tiden stod stille.
Et lite øyeblikk,
forsvant alle lyder.

Jeg var bare der i øyeblikket,
i det stille rommet
der alt gikk som i
sakte kino.

Det var flyt i det rommet,
en annen slags flyt.
En annen slags bevegelse.

Tiden gikk så fort
i min verden.
Der i det rommet stod alt stille.

Det var bare meg og bilen.
Jeg gående og i neste
øyeblikk en bil på siden min.
Fikk meg bare et støt.

Jeg tok det som et varsel.
Et tegn på at livet kan
ende på et øyeblikk.

Tanken kom om at
livet bør leves til fulle.
Gjøre det jeg alltid har
hatt lyst til.

Tanken er der foreløpig.
Det må handling til.
Så jeg skal plante den
tanken ned i jorden.

La det spire og gro
til en levende blomst,
kommer som et resultat av det.

 

 

(på en ordfattig dag -  -  tyr jeg til disse smilefjesa..  )

Et dramatisk øyeblikk
Takk det gikk godt
Tiden sto stille
Du fikk et shokk

Skjelv, skjelv
la rystelsen komme
la gleden for livet
og følelsen flomme.



Takk for et flott dikt
om et magisk sekund.

Takk for dette diktet Fønix. 

Øyeblikk, fanget imellom tid og rom er magiske,
får oss til å tenke i dybden og minner oss om livets forgjengelighet.

vennepunktet
kom
da
tiden sto stille

Oj oj ... så ubehagelig opplevelse!
Håper du har hente deg...

Stor klem! 

Slike små knyttneveslag må til for å åpne opp.
Se bare hva det gjorde med deg.
Du forteller det videre og vi andre husker det,
og er obs hvis vi skulle komme ut for en lignende
situasjon.

Lev livet mens du gjør det...
Ta sjansen når du bør det...osv.! 

Ja, nå har jeg kommet meg over sjokket.    takk for responsen 
Nå har jeg forandret på diktet. Jeg var ikke fornøyd med diktet, men skrev det bare ned slik jeg følte det da.

Fint dikt , Fønix 

det er viktig med øyeblikkene
man lære mye av de

synd de varer så kort....

Håper frøet ditt spirer og gror 

Takk Malaika