Sjaman.com – Forumarkiv

Sola skinner over tretoppene. Greiner og busker som utgjør underskogen danner ett skyggeteppe på skogsbunnen. Mørket fra fraværet av solskinn, og det tilsynelatende ugjennomtrengelige krattet smelter umerkbart over i hverandre.
Inn imellom trær og greiner, glir ulven lydløst.
Rovdyret patruljer ustanselig, verner om flokken, er evig på jakt, og gjemmer seg i skyggene…………..
……..ulven angriper. Jeg ser den foran meg, den glefser og fråder. Jeg befinner meg på knærne og beskytter meg instinktivt med den ene underarmen for å hindre angrep til ansikt og strupe. På bakken finner den andre hånden min en kjepp som ligger på bakken. Og jeg slår og slår. Med større raseri og tilfredsstillelse for hvert slag.
Det er primitivt enkelt; ulven sårer meg, jeg sårer den. Grepet rundt stokken blir klissete, og den glinsende pelsen får striper. Hvem som blør og hvem som sårer hvem er uvesentlig.
Der det er strid, er det kun striden som er viktig………….

………….rundt og rundt. Kampen raser frem og tilbake. Ulven tar sats på bakbena og gyver meg rett i strupen. Og mitt åndedrett er fanget i den illeluktende tanngarden. I en siste kraftanstrengelse hvitner mine knoker om kjeppen, og et voldsomt slag blir langet ut. Jeg er igjen på knærne, hivende etter luft.
Ulven ligger tydelig skadet på bakken. Vi ser på hverandre, de få korte meterne imellom oss fylles. Jeg ser mitt eget skeive smil dra seg over ulvekjeften, som fremdeles renner blod. Ulven ser sitt eget primitive instinkt glimte til i mine øyne. Jeg har fratatt rovdyret makten, og den har årelatt mitt hjerte.
Solen senker seg
    Vi går sammen
        Side ved side
            For å bli hele
                  Smelte samme
                        Gamle sår gror
                                  Skaper plass                                                                   
                                          Danner grobunn
For kjærligheten

Rovdyret kretser, fråder, freser......
Den stolte, sterke i midten blir forvandlet til et hjelpeløst byttedyr.
Knurre, glefse, fråde
Villdyret i meg våkner og jeg glefser tilbake.
  Hvor lenge vil jeg kjempe?
    Hvor lenge vil jeg gjengjelde?
      Hvor skal jeg la meg overbevise,
      om at øye for øye, tann for tann
        er målet i seg selv.
          Jeg lurer
            Jeg lar meg lure

Villdyr, sirkel
  Bytte, senter
                      Seier vil først komme når ulven deler sitt måltid, uten å være på vakt.
                                  Og den lar spebarnet ta den første biten.
                                       
På bunnen i meg selv så er det vel at jeg er ,
    et oversett villdyr, og et temmet barn.