Sjaman.com – Forumarkiv

I don't want to stay here
anylonger,
don't know how it can be.

I've lived my life
I've had my losses
I lack the power
to turn it around.

My soul is grieving
my heart is heavy
don't know how
to bear it.

I've done my things
I've learned my lessons
and payed the price.
There's no reward.

I don't know why,
where is the joy,
the hearts fulfillment?

Where is my angel of death?

When it's all done
where am I gone?
I can't believe
there is more to to come.

I want to rest now
and let it go,
to grief my losses,
let sorrow flow.

I need to yield
in my angels care
create the song
of the sadness'
spheres.

And sing out softly
the beauty of it.

It is my wish
my only longing
I need to rest in
my angels care.

I've lost the will to walk
this life
Don't know how

to bear.

My heart cries with you

You, beautiful soul .

Look deep inside, there's
more to be told

I know you can bear

You already showed that,
by being here

Let the healing begin

You are a star

In the sky
with the rest of us

You shine as bright
and you share the light
within you

That is what love is
Remember this .

You are a special one

your time is not done

After winter, must come spring

And that's how you will sing

again

With love and feeling




                                                      " Whoever that not doubt himself is unworthy - for in his unquestioning belief in
                                                        his ability, he comitted the sin of pride .
                                                        Blessed are they who go through moments of indecision . "

                                                                  from The Fifth Mountain  , Paulo Coehlo .
                                                       

You have lost the will to walk?

Then jump into your angels arms

What are you waiting for?

You will remain there only

for one moment

or his fires would kill you

This is how angels teach us

to renounce pain

One moment in their fire

is better than 40 miles

of mournful poetry


I hear you have

renounced reward

let your second angel

who emanates cool breezes

and stern looks

keep you on this track

of sobriety


Two angels always stay right behind me

on my path

if I were to look back in tears

they would change me into

a statue of salt

without the slightest hesitation


As my hearing is constantly improving

sounds catch up with me from behind

and my feet start moving willingly

dancing to the tunes

of a past which is in front of me

and countless moments

embracing each other

in the here and now



(Yes, there is somebodies spirit talking through me here suddenly on this Saturday morning - but can I be original in addressing qestions of this nature?)

(Goodness gracious me)

if I were to look back in tears

they would change me into

a statue of salt
without the slightest hesitation

...Vet du Masha, i går gikk jeg rundt å tenkte på saltstøtter. Nesten hele dagen forsvant i minner og tanker omkring Salt pillars, Lot og hans hustru. Det var i går, og i dag dukker selvfølgelig saltstatuer opp her på Sonen.

Må bare nevne det fordi jeg antar at folk flest ikke går rundt og tenker på saltstatuer sånn til daglig. Eller? Er det bare et bevis på hvordan deler av vår fellesarv automatisk dukker opp bare ved å høre uttrykk som "Don't look back”? (Jeg tror jeg nettopp har lest uttrykket i et av Liljees dikt, og i en artikkel på forsiden).

Jeg begynte forresten på et dikt om salt pillars, men slo meg selv hardt over blyanten og tasset dukknakket tilbake til PC-en. Men historien om Lots hustru fasinerer meg såpass mye at jeg trolig vender tilbake til saltstøtter en annen gang.

Nå fikk jeg isteden lyst til å siterere – fritt fra hukommelsen -  et dikt som den 6. Dalai Lama visstnok skal ha skrevet:

“If I could meditate as deeply
on the sacred texts as I do
on you, I would certainly attain
enlightenment in this lifetime!"

Bytt ut "you" med Sonen og lyset går forhåpentligvis opp for ikke-akka-de-mikkere som Ædni og andre lignende ondskapsfulle vesener her inne.

Og til Lazy Gracey : I'm the one who created the Dead Sea solely inspired by your touching poem.


(redigert for en ufyselig skrivefeil, men Perle har jo likevel tatt sitat og bevart feilen for all ettertid. Nusselig som hun alltid er )

Ja, NNy, jeg har nevnt saltsøylene i svaret mitt til Liljees dikt "feil":
Datoen var den 30.03.
Detter er forresten for første gang i livet mitt at jeg siterer meg selv:

"Se deg ikke tilbake -
da blir du forvandlet til en saltsøyle
eller til stein
som det heter i mange eventyr"


Motivet har mange varianter i eventyr, og jeg har fundert en del på det.
Ideen har også et levende forbilde fra nyere norsk historie:

Var det ikke Roald Amundsen som krysset Grønland ved hjelp av filosofien, gjennomført i praksis, å gjøre tilbakeveien umulig?


Lazey Gracey, ved å skrive "such bold lines" generer jeg samtidig et budskap til meg selv. Jeg er ikke bare bold. Men jeg har alltid to engler bak meg i det siste.
De kom etter at jeg drepte vampyren.

(Ellers venter jeg fortsatt på svar fra ædni og gormii i tråden akka de mikkere. Jeg ler fortsatt, men venter og)

Rørende dikt Lazy Grace,Dine frø vil blomstre,som du sår dem her,godt å vondt,sterk rotbundet plante av glede blir det.

Cry out your pain into the rain

- feel the release

let the sun glow into your soul

- feel the enlightment
    in your hart

         

Takk til dere vakre kreative sjeler.

Fønix:

Malaika, du bærer ditt navn med rette, du er en sann engel. (nå sies det jo at vi alle er engler, men likevel..)
Takk for din varme og kjærlighet.

Masha, du tapre kloke kvinne. Du spør, men jeg kan ikke svare.
Hvorfor la jeg ut dette diktet, kanskje som en bekjennelse? Kanskje for å våge å vise min maktesløshet, for å hente litt styrke gjennom det?
Med jevne mellomrom når jeg dette punktet, det kan virke som en kromosomfeil (jada jeg har lurt). Antakelig blir jeg ikke fri før jeg har lært noe. Det aner meg at i mørket finnes våre største skatter og skapende evner. Det må vel hentes frem. Kanskje har jeg stirret for lenge i avgrunnen. Jeg vet ikke, vet bare at livets egen barmhjertighet
løfter meg og fører meg videre. Alltid videre. Englene er der. Jeg takker dem.

Sitat:
“If I could meditate as deeply
on the sacred texts as I do
on the zone, I would certainly attain
enlightenment in this lifetime!"

NNy, du geniale vesen, her får du illustrert hvorfor jeg la ut dette diktet.  
Dere inspirerer til overskridelser, og fryder mitt sinn!


Sitat:

"Og til Lazy Gracey : I'm the one who created the Dead Sea solely inspired by your touching poem."

Jeg er uten ord.




Redigerte ufyselig skrivefeil bemerket av NNy, som ikke har lagt merke til mitt navneskifte, by the way. nusselig du og.

"teleterkji":

Rørende dikt Lazy Grace,Dine frø vil blomstre,som du sår dem her,godt å vondt,sterk rotbundet plante av glede blir det.

Hjertelig takk, teleterkji! Dine ord varmer.


Lilyane, takk for din oppmuntring og vakre dikt. Vi oppmuntrer hverandre idag! 

Det ligger en stor styrke i å våge å vise sine svakheter.
Dette er sterkt, Lazy Gracey 

Tusen takk, Inger Lise!

Du inspirerer
diktet ditt har laget ekkoer i meg
i hele dag
jeg har lest det, gang på gang
det har lest meg

akkurat når jeg trengte det som mest

Takk for ditt mot
takk for din evne til å formulere

Takk til deg

Gro

Lovley Lazy Grazy

You heal
with words

Yourself and others

True sister of light

( takk for fine ord, søta  )

"gro H":

Du inspirerer
diktet ditt har laget ekkoer i meg
i hele dag
jeg har lest det, gang på gang
det har lest meg

akkurat når jeg trengte det som mest

Takk for ditt mot
takk for din evne til å formulere

Takk til deg

Jeg er så enig med Gro H, og det var nok diktet ditt som utløste mitt indre skred av bittersøt poesi. 

Var jeg ensom? For en illusjon!

Var livet tungt å holde ut? Dere har fjernet all vekt!

Når sorgen deles, blir den halvert. Når gleden deles, dobles den!

"Lazy Gracey":


Sitat:

NNy, du geniale vesen...

Endelig har jeg det skriftelig...

Hør! Hør! Den som har ører, hør....

"Lazy Gracey":


Redigerte ufyselig skrivefeil bemerket av NNy, som ikke har lagt merke til mitt navneskifte, by the way. nusselig du og.

HOHOHO!!!  Takk for deilig start på en ny arbeidsdag, LAZY GRACY. Trodde ingen skulle se den kommentaren.

Men det var egentlig Masha jeg skulle svare i dag:

Ja, NNy, jeg har nevnt saltsøylene i svaret mitt til Liljees dikt "feil":
Datoen var den 30.03.

Så var det likevel du. Og så du da, min venn Masha. Ingen speilnevroner, telepati eller fellesarv. Bare du og dine ord. Og jeg som drømte meg bort fra nok en arbeidsdag på saltstøtter og Lots hustru.

(Ellers venter jeg fortsatt på svar fra ædni og gormii i tråden akka de mikkere. Jeg ler fortsatt, men venter og)

Tålmodighet min venn, tålmodighet. Det tar lang tid når det må tenkes i de kretser.