Å dø på den gamle måten
Å dø på den nye måten
Å dø å dø å dø
Det finnes bare en måte å dø fysisk på.
Den er slik: kroppen puster ut
og aldri mer inn
Noen planlegger å dø flere ganger
for å leve fullere.
Det virker logisk på meg
Fysisk død er
en gang per kropp.
Helvete, helvete , helvete
Jeg er lei, og jeg gleder meg til fortsettelsen
nå som jeg først er begynt
Jeg er lei
og vil feire gleden
med et dikt
Velsignet er de tankeløse, for de skal arve verden
Velsignet er de som vet før tanken
Dette er ikke et dikt
dette er nok en kanalisering
Det er bare usikkert hva slags ånd som står bak.
Kan det være gårdagens ertesuppegnom?
Jeg er rommelig nok
en lav ånd kan vi alltids huse, en liten stund.
Den skal snart få brenne opp i det indre lyset.
Hver lave tanke er en skitten ånd
Frekventerer den jevnlig, har den feste
Ergo verden vi ser idag
- Gi dem til bålet
før de brenner deg opp
En venn dør, en mann på tv dør.
De meningsløse unge dødsfall…
Selv på avstand gir de en slags ubestemmelig smerte.
Watch your step, this place is a sacred place.
Watch your step, this place has death built in everywhere
Kjenn deg selv før du dør
Få fatt i et kartverk før du vandrer videre.
Hvis du tror du kan slappe av
- med eller uten konseptenes kart -
har du sovnet for dypt
Du snorker.
Veien er målet
ta ikke lett på veien
Den er målet
Oppegående
Nedeliggende
Lufthengende
Bålbrennende
Sittende på ett av hundre vis
En natt i dagen er ikke så ulik en dag i natten
Nok en dag i natten
Hvis selvknytende slipsknuter hadde organisert seg
skulle jeg oppfordre dem om å stramme umerkelig til…
..litt og litt..
Stinkende banker er sanne mot sin natur
Min venn var rød
mye godt kjennes av blodets farge
Dette er en god dag å skrive et dikt på
selv om det er natt
Dette er en god natt å dø i
Jeg er glad for at kroppen puster.
Kjente jeg livet skulle jeg gladelig oppgi det
Tanken på å føle man kjenner det nok gir meg
en svak gru..
Og en lengsel
Et sted kjenner man livet, et sted har man allerede oppgitt det
- gladelig
Det stedet heter ”Fred i hjertet”
Men det ble litt for stille for meg
Intethet lengter etter å strømme ut i noe
Det er det vi driver med her nede
Jeg er ikke alene her i natt.
Det er lenge siden jeg var det
selv med huset tomt for folk
Det indre øyet har sine begrensninger
Men åndene kan ikke vente
og et helvetes spetakkel slik: 
Det siste kun for balansens skyld, må vite
bast 
