Så hvorfor sitter du der...
Titter på meg mens djevelen tar meg..
Lar satan selv feste seg fast i mitt sinn..
Som en uskyldig unge lar du han forføre meg, fjerne mitt frie sinn.
Som du ikke eier barmgjertighet lar du mitt hjerte revne..
I titusen biter lar du det ligge der..
Lar meg miste oversikten, så bitene flyr med vinden..
Vekk til et annet sted..
Igjen lar du meg sitte her, med gråten i strupen.. og hjertet fylt av angst..
Så ser du på meg å ler, som om jeg ikke var alene nok..
Du smiler mens jeg vrenges i smerte..
Du ler av mitt forgjeves forsøk.. på å samle meg selv igjen..
Danser på mine tårer.. gledes av mitt savn..
Så ser du på stjernene med glede..
Når jeg skjelver i frykt av å se opp...
Som en uten evne til å trøste, lar du meg fortapes...
I mine egne sorger..
Som en uten evne til å hjelpe, lar du meg ødelegges...
Når alt er jævelig...
Som en evig forstående, lar du meg finne veien på ny..
Og reise meg opp..
Som om ingenting har skjed, går du sidna meg på veien..
Så kjenner jeg det...
Det kommer tilbake..
Alt som har vært faller på plass...
Og med dine våte øyne ser du jeg fylles med den evige glede..
Og du tar min hånd å sier at nå er det bra.. nå er jeg ferdig..
Så går vi der i den evige glede...
Og gledes over vår lykke...
At vi har funnet hverandre..
Som ingenting har skjed healer vi hverandre...
Som om det aldri tar slutt...
Går vi å går vi...
Sammen hånd i hånd..
I den evige lykke...
Vi kan leve godt nå, med alt det vonde ute av verdenen...
Det har kommet og godt..
Tatt seg til livet i vår kropp... men døde igjen..
Som vann som renner igjennom jorden..
Har det gitt næring til noe mer..
En evig lykke har trådt frem..
Som aldri vil ta slutt..
Så har jeg lært, at det vonde vil dø ut..
Og vi vil leve videre..
I kjærlighetens rus..
Har du lært meg, at alle har sin vei..
Du som meg må gå igjennom vårt helvete..
Teste våres styrker.. leve livet, på godt og ondt..
For hva står vi igjen meg..
Jo..
Deg og meg i evig lykke...
takk...
