Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
faren er ikke over
jorden blør
den gråter
jeg merker det
kraftig
hva kan vi gjøre?
jeg føler meg alene og hjelpesløs
sammen er vi sterke
lysende begavning har vi sammen
sterke sentrale tanker
det nærmer seg slutten
ta frem minnematrialet
bruk det
Anonymous
Dette diktet får meg til å tenke på en reise, jeg tok til underverdenen en gang.
Moder Jord dukket opp i form av en ung kvinne. Kjolen hennes var fillete og full av hull. Den hadde nok sett sine bedre dager.
Hun ga meg en stein som dryppet av vann. Øynene hennes strålte av mildhet og kjærlighet.
I de øynene lå det også et håp.
GjenopprettetMedlem
Et dikt fra et stort Hjerte.
