Sjaman.com – Forumarkiv

Hun har sovet så lenge
- lik en bjørn i sitt hi
gikk hun i dvale

Den lange dvalen er over
- hun kommer ut
trett av å sove

Hun ser seg omkring
- sulten gnager
i kropp og sjel

Hun har sovet for lenge
- det er ikke vår
men vinter igjen

Hun skraper i sneen
til klørne blir blodige
- i telen som dekker
jorden....

Vakkert, og vemodig. 

Og er det ikke typisk, akkurat når man begynner å våkne, er det på tide å gå å legge seg igjen..?

Vakker og vemodig ja... 

Jeg tror jeg opplever noe slikt... vit ikke faktisk, men mistenker...
Kryptisk? Jeg? 

tårer i øyekroken denne traff meg de gangene jeg går inn i apati klem bast  for flotte ord klem bast

..men denne gangen er det vår..

Dette diktet hadde jeg sansen for. 
Men er våren kommet skal tro. Jeg har trodd det flere ganger,men så kom kong vinter neste dag.

Kong Vinter liker ikke
å gi slipp på sin makt
han herjer og strever
for å bevare sin prakt

Men vårsol skinner
sender stråler ut
vær ikke i tvil
de om vår bærer bud

En jomfru så vakker
i sovende ro
skal snart våkne opp
jage bort kalde sno

Så reis der opp
fra deres sofa og bord
gå ut i naturen
og hyll Moder Jord

Vårkvinnen reiste seg opp fra sin sofa,
kledde av seg vinterens klede.

Hun marsjet ut
på sine bestemte små foter.

Kong vinter smeltet
av vårkvinnens varme.

"Fønix":

Vårkvinnen reiste seg opp fra sin sofa,
kledde av seg vinterens klede.

Hun marsjet ut
på sine bestemte små foter.

Kong vinter smeltet
av vårkvinnens varme.

Spoken by a true master

 

-takk alle sammen, jeg må både gråte å le, dere er bare så utrolig gode.
Inger Lise og Fønix, tusen takk for vidunderlige dikt. 

Jeg ble fylt av en sprudlende vår-glede....

"Hun marsjet ut
på sine bestemte små foter." 
 

Takk for klemmen, Bast, jeg sender en klem tilbake.