Sjaman.com – Forumarkiv

Det store spranget
ut i uvissheten
- ut i livet
hvis jeg hopper
hvor vil jeg lande
vet ikke, tør ikke
- sitter fast

dette forbannede seige klistret
- bygget opp over tid
har blitt mitt fengsel

- jeg vil hoppe
men sitter fast
- i mitt eget stengsel

stygge sår, dype traumer
- meislet inn i mitt sinn
kloa av frykt klorer seg fast
- tør jeg å la den slippe

- dette er en klagesang
sjelen ber om forløsning
- nei den ber ikke
den skriker det ut
- et stumt og nakent
hjelpesløst
rop....

Som du roper i skogen
får du svar....

Hvordan har du det
egentlig?
- hvor har du gjemt
deg?
kom ut,kom frem

- kom hjem

jeg savner deg
- lilyane....

Jeg ser deg ,Lilyane,Du er på vei inn igjen.

mange sterke  føleser her, det treffer mange punkter i meg klem bast.

Med disse ord har
du har allerede tatt første steget ut

Du beskriver frykten fantastisk bra!
Jeg kjenner følelsen, men før jeg vet ordet av det, er jeg i svevet..

Åh... Lilyane...

Det seige klistret er også  her
Det limmer fast i mine sko
Man må skjelne, hva man er
For i stengsel, vil vi ikke bo

Jeg har tenkt, en del på dette
Hva tror du om föttene ur skoen vi tar
De må vell hva, det ende rette
Enn at i limskoen, vi står og drar

Det store spranget, det tör du ta
Du er en modig klok ulvinne
Du bare trenger en retning da
Du ska nok friheten finne

**********

du har allerede tatt første steget ut, skrev Wolf...
kanskje rett mye er gjort, när man kan sette ord på fölelsen?

"teleterkji":

Jeg ser deg ,Lilyane,Du er på vei inn igjen.

Takk Teleterkji, jeg er i en form for løsrivelse som er vanskelig å hanskes med alene.
Etter at jeg kom inn i sonen har jeg fått uvurderlig hjelp av dere til å komme videre.
Dine ord treffer alltid noe i meg som gir meg guts til å fortsette.

[quote author=Bast
link=topic=5258.msg48200#msg48200 date=1176990498]
mange sterke  føleser her, det treffer mange punkter i meg klem bast.
[/quote]

Takk Bast for at du kjenner deg igjen i mine til tider underlige tanker, stor klem.

[quote author=Wolf
link=topic=5258.msg48201#msg48201 date=1176990599]
Med disse ord har
du har allerede tatt første steget ut [/quote]

Wolf, jeg setter stor pris på dine ord, ser solen stiger langt der ute i horisonten, takk skal du ha.

author=Lazy Gracey link=topic=5258.msg48210#msg48210 date=1176993159]
Du beskriver frykten fantastisk bra!
Jeg kjenner følelsen, men før jeg vet ordet av det, er jeg i svevet..

Lacy Gracey, du er alltid der med dine oppmuntrende ord som for meg er en pådriver til å ri bølgene,
takk for at du inspirerer til å se veksten i et opprørt hav.

"Lie":

Åh... Lilyane...

Det seige klistret er også  her
Det limmer fast i mine sko
Man må skjelne, hva man er
For i stengsel, vil vi ikke bo

Jeg har tenkt, en del på dette
Hva tror du om föttene ur skoen vi tar
De må vell hva, det ende rette
Enn at i limskoen, vi står og drar

Det store spranget, det tör du ta
Du er en modig klok ulvinne
Du bare trenger en retning da
Du ska nok friheten finne

**********

du har allerede tatt første steget ut, skrev Wolf...
kanskje rett mye er gjort, när man kan sette ord på fölelsen?

Takk Lie for dine oppmuntrende ord og dikt som alltid innholder gode forslag til nye steg,
nye retninger jeg kan ta for å fjerne klister og andre uhumskheter som stenger for vekst.

Dere hjelper meg mer enn dere aner.
Stor klem til dere alle 

Takk til deg for at du er den du er  masse kjærlighet sendes til deg vidre på din vei  klem gunn

Vakkert dikt til deg selv, Lilyane 

Du har sluppet det ut av buret
og intensjonen er klar

Kast deg utfor stupet
det er der du får svar

En stor hjerteklem til deg Lilyane.

Du er så flink til å ordlegge følelsene dine i et dikt. Ved å kommenterte dem, kommenterer jeg også meg selv, for jeg kjenner meg så mye igjen i ordene dine. Takk for at du setter ord på det som ofte også er mine følelser, sånn at jeg ser dem tydeligere.   

Flott dikt lilyane!
Jeg føler på beskrivelsen av klisteret,det då stå i det,men nesten vere i spranget.
Jeg står i et slikt selv,ingen traumer holder meg tilbake,det handler om hvor jeg vil vere,og hva jeg skal....videre..
Hva har vi å tape,undres vi,og starter på livets endeløse vareopptelling..igjen..imens....?

...

"Bast":

Takk til deg for at du er den du er  masse kjærlighet sendes til deg vidre på din vei  klem gunn

Du varme vakre sjel 

"Malaika":

Vakkert dikt til deg selv, Lilyane 

Du har sluppet det ut av buret
og intensjonen er klar

Kast deg utfor stupet
det er der du får svar

Takk Malaika, jeg nærmer meg kanten sakte men sikkert 

"Lazy Gracey":

En stor hjerteklem til deg Lilyane.

Du er så flink til å ordlegge følelsene dine i et dikt. Ved å kommenterte dem, kommenterer jeg også meg selv, for jeg kjenner meg så mye igjen i ordene dine. Takk for at du setter ord på det som ofte også er mine følelser, sånn at jeg ser dem tydeligere.   

Når jeg skriver tenker jeg mange ganger på at dette er bedrøvelig lesing,
en slags forurensning til sonefolket.
Jeg veier for og imot, leeeenge.....
Så tenker jeg pytt, pytt, jeg poster det selv om det ikke er ord fra livets solside.
Det hjelper meg videre slik at jeg kanskje senere kan bidra med noe lyst og vakkert.

Jeg vet at det er mange med meg som står i tilsynelatende fastlåste situasjoner,
og som du sier Lacy Gracey så er det ofte noen der ute som kjenner seg igjen.
Det kan bringe nytt lys inn, som kan tydeliggjøre en annens situasjon og kanskje hjelpe flere.


Takk for hjerteklemmen Lacy, du havets vakre perle, formet gjennom opprørt hav  (huff, nå ble jeg kanskje en smule overpoetisk, ble helt revet med)

"Final Tribe":

Flott dikt lilyane!
Jeg føler på beskrivelsen av klisteret,det då stå i det,men nesten vere i spranget.
Jeg står i et slikt selv,ingen traumer holder meg tilbake,det handler om hvor jeg vil vere,og hva jeg skal....videre..
Hva har vi å tape,undres vi,og starter på livets endeløse vareopptelling..igjen..imens....?

Takk Final Tribe 
Du peker på et viktig punkt, hva kommer etter spranget, vi veier for og imot.
Hva er trygt og hva er utrygt, er det gamle blitt så vanedannende "trygt" at
det nye skaper usikkerhet og stopper oss i spranget?
Hvor skal jeg og hva vil jeg finne......

Om man tar spranget er det alltid en fare for å miste noe,
men kanskje man lander på riktig plass og vinner mer enn man taper......ja hvem vet, tiden får vise.....

"Nikté":

"lilyane":

Det store spranget
ut i uvissheten
- ut i livet
hvis jeg hopper
hvor vil jeg lande
vet ikke, tør ikke
- sitter fast

Kom til å tenke på at det er ikke alltid like lett å se hvor man skal hoppe hen. Det er med andre ord ikke alltid frykt som hindrer et menneske i å hoppe. Det kan være mangel på muligheter. Mangel på steder å hoppe til
Noen ganger forsøker man å hoppe, men murene er for høye til å hoppe over, eller dørene forblir låste. Kan man da snakke om at det er frykt som hindrer en? Det er lett å ta motgang innover seg som sin egen skyld, frykt etc. Disse faktorene er sikkert tilstede, men en bør kanskje være snille mot seg selv og tenke at det kan være motstand i omgivelsene som gjør "hopping" vanskelig? (For eksempel rigide regler og pengemangel i hjelpeapparatet.)

Ja du har et viktig poeng der, det er som oftest mange forskjellige årsaker til at spranget blir vanskelig å ta.
Alle disse faktorene du nevner kan være bakt inn i hverandre, en kombinasjon hvor også økonomi spiller inn.
En kombinasjon av alt dette kan bygge under for frykten, i og med at det i tillegg skaper usikkerhet om det økonomiske eksistens grunnlaget.

Og så er det spørsmålet om hønen og egget. Hva kom først? Frykten for å hoppe som hindrer en i å hoppe? Eller at hoppene man hoppet hvor man falt, gjør en redd for å hoppe igjen?

Dette tror jeg blir et individuelt spørsmål, hvor egne opplevelser og erfaringer spiller inn.

Men en sovepute skal det ikke være å legge noe ansvar utenfor seg selv for en har selv ansvar for å forsøke å finne muligheter å hoppe til. Det er ikke alltid like lett, det er poenget.. Det er ikke alltid det finnes så mange steder å hoppe til!

Helt enig, takk så mye Nikte 


Huffda, dette ble kanskje en litt uvanlig utveksling som kanskje ikke passer seg under kategorien dikt.......
vel, vel....

En dag vil nok klisteret løsne 
Flott skrevet.

takk Fønix, ja jeg kjenner at jeg begynner å gå opp i liminga... (må jo spøke litt også i all elendigheta )

hehe 

Lilyane... hva du har blitt flink å citere!  Ikke noe lim der, ikke

Husker... quote, quote, quote, quote, quote, quote... 

Klem!

Ja Lie, det er bare et vagt minne fra en svunnen tid 

Nå fikk du meg virkelig til å le igjen, klarer nesten ikke å stoppe....
Sitter her alene å ler så veggene rister......eh.. eller var det kanskje magen

quote * Stor kram * qoute qoute 

"lilyane":

- dette er en klagesang
sjelen ber om forløsning
- nei den ber ikke
den skriker det ut
- et stumt og nakent
hjelpesløst
rop....

Dette var så definitivt ikke et "hjelpeløst" rop. Her ligger kraften! 

Å du godeste, nå ser jeg det!  - takk Liljee.

Det er det jeg har sagt, det ligger stor magi i å skrive.
Når man virkelig makter å se hva som ligger i ordene,
- bak ordene, åpner døren seg og avslører hvor kraften ligger.

Takk for hjelpen nok en gang alle sammen