Sjaman.com – Forumarkiv

Vi skriver og vrenger oss ut
til hele verden
Blottlegger sjeleliv og følelser
Forteller, dikter og raser
Så kommer svarene
Jeg forstår hvordan du har det
Jeg vet hvordan det er
Slik tenker jeg og mange ganger
når jeg leser det du skriver
Men hvordan kan jeg det
...vite hvordan du har det
Hvordan kan jeg vite hvordan du føler
Hva er det egentlig jeg forstår
Kan du vite hvordan jeg har det
...hvordan jeg føler
Forstår du meg
...hvordan jeg tenker og føler
Hvordan kan du det
Ingen i hele verden
vet hvordan jeg føler
Ingen kan egentlig forstå det
For det er ikke det samme
Mine følelser og tanker
er enestående...unike
Og ingen kan se dem
Dine tanker og følelser
er kun dine egne...dine indre bilder
som ingen kan se
Hvordan kan vi da forstå
Hvordan kan vi si at vi vet
Når vi ikke en gang selv
helt kan beskrive
hvordan vi føler og tenker
Vi bruker ord og uttrykk
som skal forklare
Men min elv renner ikke
der hvor din elv renner
Mine vinder
blåser helt andre steder
Luften er klarere hos deg
og snøen hvitere
Skogen er grønnere
og solen varmer mer
Når det bobler i ditt hjerte
renner det over i mitt
Når du gråter kommer det tårer
Sjelens vann renser ut det vonde
Mine tårer renner og
men ikke fra samme kilde
Så hvordan kan vi si at vi forstår
Hvordan kan vi vite

Bare lurer jeg   

                                - Kira -

Du lurer og det gjer jammen eg og.

Er dette staden der dei mykje omtale speilnevrona sine vesle lokomotiv brått sakkar ned farten ,etter at gjenkjennelsens stasjon er passert,og endestasjon er  dei unike eigenerfaringane?

Det vi skriver, kommer ofte fra våre innerste følelser og tanker.
Derfor, kan iallefall jeg ofte si at jeg forstår hva du føler, når jeg kommenterer noe en har skrevet.
Kanskje er det likt det jeg selv føler og tenker.
Da er det enkelt å sette seg inn i hva det dreier seg om.
Jeg sier det også nu. Jeg forstår hva du mener med det du skriver.
Men.... selvfølgelig kan vi jo ikke helt sette oss inn i hva andre mener, med det de skriver og sier. Kanskje tenker og føler de noe helt annet enn det som blir skrevet... og sagt hmm, nei dette ble nu veldig motsigende... huff Kanskje andre har andre syn på saken
Kristine

Litt vanskelig dette her...ja?
Lurer litt på disse speilneronene også.
Ser vi det samme når vi ser inn i et "speil".

Tror karnsje det er meningen at vi ikke
skal forstå og vite for mye om andres
tanker og følelser.

Nå ser jeg at dette havnet under "Dikt".
Hmm, skulle egentlig sette det under "Generelt",
men så ble det slik.
Er vel ikke egentlig et dikt, men,men...

Passer fint inn her 

Vi kan vel bare si at vi forstår andre utifra våre egne erfaringer.
Vi kan ha erfaringer som ligner, derfor føler vi også at vi forstår.
Men vi kan kanskje aldri forstå noen fullt ut
og vi kan aldri forstå noe vi ikke selv har erfart.

Men speilnevroner og følsomhet er også en måte å erfare ting på
derfor behøver vi ikke alltid ha gjort disse erfaringene på egen kropp
for å ha en forståelse.

Alt er ett.
Vi speiler oss i hverandre.
Vi trigger ting i hverandre.
Jeg er alltid sentrum i min verden og du er alltid sentrum i din.
Derfor ser vi alltid ting fra litt forskjellig synsvinkel.
For selv om vi er ett, er vi ikke på samme sted.

Snakker selvfølgelig generelt, her 

Dette er mine tanker om dette.
Vi kan ha en forståelse, eller forstå. Men vi kan aldri vite. Samtidig har jeg en visshet om at jeg alltid vet helt sikkert på enkelte ting. Så da vet jeg ikke lenger... Før jeg får det bekreftet og er helt sikker 

Så da vet en vel egentlig ikke alikevel 

Jeg tar en kopp kaffe og tenker litt, jeg...

Kaffe pleier å hjelpe!
Tar en kopp jeg også...!   

Iblant forstår en annen menneske meg, nesten så at jeg tror vi har en felles sjel...
men en annen menneske kan gi en sånn speiling, at jeg undrer om vi er på samme planet.
Det er ikke kjönnsbundet, det er ikke briste på erfaringer... det er noe annet.

Jeg tror så her:
När en person bare benytter seg selv i sin tolkning, blir det et speilbilde av henne, og hun tror att hon forstår noe. Det eneste som skjer, er at hun relaterer til seg selv og hverken lär seg noe nytt, eller hjelper den andre.

När en person benytter sin erfaring i et tilstand av nullmodus, da kan hun fostå AT men ikke helt HVA, men gjennom at vaere åpen for va en den andre mennesken virkeligt sier... lytte aktivt med sine erfaringer, som hjelpemidler, kan hun om lag, faktisk forstå hva det dreier seg om. Hun SER, LYTTER og FÖLER. Benytter sin empatiske formåge.

Om jeg skriver, jeg forstår... sier jeg ikke at jeg vit... Jeg sier at jeg forstår at personen har det på noe slags vis, som jeg kan relatere till. Men jeg kan aldri vite - bare tro... hvis jeg ikke er synsk da 

Takk for fine betrakninger, Kira 

    å våge å ikke forstå er også å våge.
    er det da det stilles spørsmål?

Her er jeg på dypt vann, på tide å svømme iland....

Nuntia,
    svømmende i nattetimen

Du er et skinnende klart speil Kira.

Takk for dette flotte diktet.  blei heilt summen i følen.






Skal prøve å nå forståelsen som kommer fra forståelsen.

"Kira":

Kaffe pleier å hjelpe!
Tar en kopp jeg også...!   

Ja, noen ganger kan faktisk en kopp kaffe gjøre underverker.

Med masse melk og sukker...

Spesielt med geitemelk...

det å forstå kommer vel fra erfaringer,det å vite fra enheten - kjærlighetskraften sånn jeg ser det, er det  for meg noen ganger er man så sikker får bekreftelse uten et gitter,andre ganger er man ute å svømmer i livets vann uten tanker,jeg stiller aldri meg bevist inn på andre,det har noe med min persjonlighet å gjøre,tar bare i mot det som kommer til meg,mange er redde for å bli sett, å det synes jeg vi skal respektere,selv er jeg ikke redd for å bli sett jeg er jo bare et barn av moder jord og universet,som går livets lære,en av mine favoritter er ET ORDNER SEG ALTID FOR SNILLE RAMPEJENTER.. FAVORITT 2 INGEN ER VI FEILFRIE UNTAGEN MEG DA. 

jeg ønsker å bli sett for da først kan jeg få hjelp.
tror alle sliter med sine ting,de som ikke gjør det har kommet veldig langt på sin vei, mange ubetingende kjærlighets klemmer bast  til dere alle