Sjaman.com – Forumarkiv

En stille følelse av glede
følger med den lysende
veien laget av mosaikk biter.
Bitene på denne veien.
gløder i rolige varme farger.

Den stille gleden tar bolig der
det tidligere har vært utkjempet kamper
fra fortidens skarpe klør.
En og annen demon
vimser som snarest over slagmarken.
Men det er nærmest som av gammel vane.

Jeg står nå på enden av mosaikk veien,
mens jeg titter bak på den gamle veien
som før var tåkete.
Jeg smiler med forståelse når jeg ser de
fotsporene som går langs denne veien.

For da den stille gleden kom,
oppdager jeg de hvite lysene
som blafrer med et mildt harmonisk
skjær over de gamle fotsporene.

Så retter jeg blikket mot mosaikk veien.
Merker en kjølig lett vind ved øret
og med den en hviskende stemme som sier:
Det er Regnbue veien.

Jeg tar et prøvende skritt,
mens den stille gleden
hilser livet velkommen.

For et vakkert maleri av et dikt , Fønix

           :wub:

trengte å lese noe sånt nå...
takk   :respect:

Balsam for sinn og sjel. Nydelig beskrevet!

Så heidundrende flott, Fønix. 

Jeg gleder meg sammen med deg
- der du vandrer på regnbuens vei...
                 

Vakkert!
Gir ein good feeling,uansett kva mosaikken består i.

nydelig la oss vandra saman på regnbuensveg     

fra  til  hilser livet velkommen  bast.

Takk dere 

Så fint att lese 

Jeg står nå på enden av mosaikk veien,
mens jeg titter bak på den gamle veien
som før var tåkete.
Jeg smiler med forståelse når jeg ser de
fotsporene som går langs denne veien.

Små söte fötter, som gjort spår i snön


Tenkte "Yellow brick road", men regnbueveien er MYE mer lokkende
Vi ses på regnbueveien 

   
som en føn(ix)vind som blåste meg i ansiktet

Dette diktet ga meg glede.
Følte veien, sitter her og smiler nå.
Takk

takk