Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Møter
Jeg tror ikke på den store kjærligheten
men jeg tror på møter
mellom mennesker
jeg tror at hver gang noen møtes
så oppstår det et tredje mellom dem
billedlig kan det sees som et barn
like unikt som fysiske barn
blandingen av akkurat
de to gener
og de to historiene som
foreldrene bærer på
dette tredje mellom oss
vi ser det ikke
men det er på en måte
født ut i verden
likevel
i noen møter er det
lite av oss som får plass
mens andre møter
trekker kanskje opp noe i oss
vi aldri tidligere har kjent.
Møter som strekker seg bak
og under barndom og ord
møter som sprenger grenser
og kaster oss ut i forvirring
hvordan kom vi oss egentlig inn bak språket?
møter som tvinger meg til å stå helt rolig
for jeg vet at hvis jeg strekker hendene ut
etter noe som helst
forsvinner det
og jeg står helt stille
Siv
GjenopprettetMedlem
"siv":
dette tredje mellom oss
vi ser det ikke
men det er på en måte
født ut i verden
likevel
Siv
Takk Siv
Den store hjærligheten er i og mellom mennesker der ord ikke lenger er nødvendig for nå hverandre... tenker jeg
GjenopprettetMedlem
Den store kjærligheten er ikke der vi tror den er.
Vår tro er begrenset av gammle spindelvev fra religionens dominatorium.
Et Imøtekommende og vist dikt Siv.
Anonymous
Takk siv!
Anonymous
"hvordan kom vi oss egentlig inn bak språket?"
- for meg er det ugjenkallelige ved det allerførste møtet at man befinner seg "før språket" en stakkel stund.
Og mens jeg skriver slår det meg plutselig at der ligger det besynderlige ved internett-bekjentskaper. Det øyeblikket av gjensidig helhetlig iakttagelse før språket finnes ikke. Ikke engang lydfornemmelsen.
Anonymous
Tusen takk for tilbakemeldinger
Og til deg Masha
For å være ærlig så forstår jeg ikke selv hva jeg skriver….
Men det er vel kanskje det som er poesi da. Mye forstår jeg selvsagt, men en setning som ”hvordan kom vi oss bak språket”? er ganske ubegripelig for meg, men det er ikke meningsløst for det. Jeg har noen bilder et sted langt inne i hodet som jeg forsøker å formidle, men forstå det, det gjør jeg ikke.
En av de fine tingene med poesi er at alle kan legge sin egen forståelse i det. På den måten blir det kanskje også mer ”felleseie” enn andre språkmåter.
Du har skrevet mye interessant her inne synes jeg, særlig det du skriver om fravær i språket synes jeg er interessant. Jeg forstår ikke så mye av det heller, men det gir meg tanker om at gudene fra dødsrike ofte ikke hadde noen offerplass i gamle religioner, de var på en måte fraværende.
Siv
GjenopprettetMedlem
takk for det fine diktet, siv
møter betyr mer enn ord,eller språk
møter er gjenkjennelse, og muligheter , eller noen ganger svar på det uforståelige
Anonymous
Takk for fint dikt Siv.
Den viktige tredjepart som fødes i et møte mellom to, dette uforståelige som skaper forståelse, magi, gjenkjennelse.
I møte med andre eller i seg selv...bortenfor språk, bakom det, eller gjennom det? Et blikk er også et språk?
Jeg spør, tankene bare kommer, inspirert av det å ikke forstå, det er fantastisk å kunne kommunisere uten å måtte forstå. Det forstår jeg nå.
hah!
Anonymous
"Lazy Gracey":
Jeg spør, tankene bare kommer, inspirert av det å ikke forstå, det er fantastisk å kunne kommunisere uten å måtte forstå. Det forstår jeg nå.
hah!
jah!
Det er et snev av japansk visdom over det du sier, Ladey.
Det er en kultur der man kommuniserer mye gjennom antydninger, åpne setninger uten slutt som gir rom.
siv, både "bak" og "før" språket - begge "rom" gir mange meningsfulle bilder til meg.
Jeg liker bildet ditt av et "barn" som blir satt ut i livet ved et møte.
Nå mediterer jeg over gudene fra dødsriket og deres fravær under offerritualene.
Anonymous
Hah - antje:
Jeg skrev på innlegget nå nettopp samtidig med deg og valgte nøyaktig samme sitat.
Anonymous
"Masha":
Det er et snev av japansk visdom over det du sier, Ladey.
Det er en kultur der man kommuniserer mye gjennom antydninger, åpne setninger uten slutt som gir rom.
Dette er interessant. Det slår meg at i vår kultur er det om å gjøre å ha svar på alt. Jeg opplever det ofte som veldig utilfredsstillende og også en smule frustrerende i blandt.
Mye mer kreativt og inkluderende med åpne tanker som gir rom for flere muligheter. En befriende tanke!
Takk for den infoen, Masha.
Anonymous
Tack Siv för interessant och vacker dikt!
Jag fastnade för dessa rader...
dette tredje mellom oss
vi ser det ikke
men det er på en måte
født ut i verden
likevel
Och nej; man förstår inte alltid själv vad man skriver och då tror jag att orden kommer, automatiskt från källan (kilden)! Ibland känner jag att det inte är mina personliga ord... det är noe annat som kommer
GjenopprettetMedlem
"siv":
dette tredje mellom oss
vi ser det ikke
men det er på en måte
født ut i verden
likevel
Du beskriver noe ubeskrivelig, usynlige vibrasjoner i møter som vi fanger opp intuitivt.
Anonymous
"Masha":
Hah - antje:
Jeg skrev på innlegget nå nettopp samtidig med deg og valgte nøyaktig samme sitat.
Ingenting er tilfeldig - og man ikke må forstå alt
"siv":
dette tredje mellom oss
vi ser det ikke
men det er på en måte
født ut i verden
likevel
vi se det ikke med vanlig øyne
men vi kan opplever det
iakkta det
se det i det hva skjer
i møtet mellom mennesker
i forandringer som skjer
vi kan gi og tar imot
i trekanten
og det vil manifesterer seg
i møtet mellom mennesker
for å blir synlig gjennom de
Anonymous
"antje":
og det vil manifesterer seg
i møtet mellom mennesker
for å blir synlig gjennom de
En vibrasjon, en følelse, en fylde og dybde. Inspirasjon, nytt liv.
