Sjaman.com – Forumarkiv

Hvordan kunne noen tro at
ord som snill og slem
skulle beskytte oss

og fungere som
en slags besvergelse
vi kunne kaste mot livet
når det flommet mot oss

en slags propaganda
et moralspråk
et lys som er så lyst
at det vi blir blinde av det

så vi hindres i å se
det dunkle mysteriet
som ligger dypt inne
i kroppenes årer

og selv om det på mange måter
gjør meg taus
så velger jeg å la
følelsene trekke meg
gjennom meg selv
og rive språket i stykker

jeg velger å se inn i det
glitrende mørket
og  jeg ser at det i
sin brutalitet
er vakkert
og at det har sin egen
mørke poesi

Siv

"siv":



og selv om det på mange måter
gjør meg taus
så velger jeg å la
følelsene trekke meg
gjennom meg selv
og rive språket i stykker

jeg velger å se inn i det
glitrende mørket
og  jeg ser at det i
sin brutalitet
er vakkert
og at det har sin egen
mørke poesi

Siv

Disse ordene snakke te mæ. Direkte. Følelsene trekker meg gjennom meg selv og river istykker språket.
Glitrende sagt.

Følelser taler sitt eget språk..lydløst, vakkert og betryggende..inni oss selv!

Dypt og vakkert! 

Heldigvis er det sånn, at det å være taus ikke er ensbetydende med å være blind...eller døv.

Nå tenker jeg på skulpturene av de tre apekattene: Den ene holder seg for munnen, den andre for ørene, og den tredje for øynene. Vi hadde trengt en figur med fire hender for å symbolisere alt dette gjennom en og samme kropp.

"så velger jeg å la følelsene trekke meg gjennom meg selv"
Jeg tror det velger jeg nå før jeg sover ... får meg til å tenke på katarsis.

Takk og god natt.

kjenner meg igjen i dine ord, og vet noe om hva jeg forbinder med " å la følelsene trekke meg gjennom meg selv
                                                                                            og rive språket i stykker"
har slitt meg i fillebiter for å slippe unna ordene. Alt skal ikke sies med ord.

Vakkert dikt , Siv

Takk for de  o r d e n e 

vakkert observert
for slik er det

Wow....dette var et virkelig vakkert dikt.....jeg likte spesiellt godt denne:

jeg velger å se inn i det
glitrende mørket
og  jeg ser at det i
sin brutalitet
er vakkert
og at det har sin egen
mørke poesi

Sin egen mørke poesi....

Uten det vakre mørke poesi, kommer vi ikke videre på vår vei.

Ooops. Ikke misforstå at ikke alt kan sies med ord. Var litt kjapp der. Det som ikke kan sies med ord kan ofte sies i dikt, som du så nydelig og klargjørende får frem i din poesi. poesi er en åpning for det ordløse. takk for dine ord. havnet mer i prosess enn i dine ord  jeg. bildet var så levende hos meg. 

"siv":

og selv om det på mange måter
gjør meg taus
så velger jeg å la
følelsene trekke meg
gjennom meg selv
og rive språket i stykker

Dette traff noe i meg siv