Sjaman.com – Forumarkiv

Det tause barnet
barnet uten ord
til stor frustrasjon for de voksne
til latter for barn
kunne løpe like hurtig
som en vind.

Barnet løp i fra trusler
som sa at nå skulle de ta barnet en gang for alle.
Barnet rundet en sving med redsel i hjertet,
alltid denne redselen.

Barnet bråstoppet for det som sperret på veien.
Det stod en rein der.
Den stod der helt stille og så på barnet.
Barnet nærmet seg forsiktig.
Den flyttet seg ikke.
Stod der like stødig.

Barnet gikk forsiktig ut i veikanten, forbi reinen.
Den gjorde et lite kast med hodet
og fulgte barnet med øynene.
Reinen hadde morsomme snille øyne.
Den snakket til barnet med øynene.
”Vær ikke redd du lille. Du er ikke alene.”

Barnet gikk videre med de trøstende
ord lagret i sitt hjerte.
Følte seg ikke så redd lenger.

Fasan å flinke dere er til å gi en frøsen Silva hønepysj for tiden.....

Rett og slett gripende vakkert Føniks....
Jeg kjenner til redsel....å til trøsten.

Denne grep meg sterkt...

Fra öye til öye... Kjempefin dikt Fönix! 

"Fønix":

Vær ikke redd du lille. Du er ikke alene.

Så flott Fønix. Et vakkert dikt

RITA

takk 

"Fønix":

Barnet gikk videre med de trøstende
ord lagret i sitt hjerte.
Følte seg ikke så redd lenger.

Dyr møter oss med ubetinger kjærlighet og er derfor dyktige healere
- takk Fønix for vakkert dikt 

vakkert , fønix 

Rørende og vakkert.
Dyrs blikk kan virkelig hjelpe, så heldig den lille jenta var.

Godt å lese dikt fra deg igjen, forresten.

Ja, dette er et vakkert dikt! 

( Hver gang jeg leser det så minner det meg om noe helt annet, som ikke har med dyr å gjøre. Men jeg var en gang på veiledning/kanalisering hos en sjaman - noe av det første jeg gjorde i den "alternative" verden. Hun så at jeg hadde med meg min bestemor, og bestemor sa til meg "du er aldri alene", utrolig rørende. Og dette diktet gjenskaper den samme følelsen i meg)


Mvh Stridshjelp

NOE AV DET BESTE JEG HAR LEST PÅ LENGE 

takk for det 

Jeg er blitt utrolig glad for å kunne bruke skrivingen som en del av selvhealingen. Det er merkelig, men da jeg skrev diktet, skulle jeg egentlig skrive noe helt annet. Men dette diktet presset seg igjennom, og mens jeg skrev kom jeg plutselig til å huske episoden med reinen. Jeg har aldri tenkt på episoden med reinen, før nå. Det sørgelige ble til noe positivt underveis. Det ga meg en god følelse etter at jeg var ferdig med diktet.

Og som du sier stridshjelp, man er faktisk aldri alene. 

Ja sånn er det Fönix... takk for du (og vi) kan skrive oss hele!

man er faktisk aldri alene
Nei det er man ikke 

You nevver walk alone Fønix.

Your words are good in any home.

I går kveld før jeg sovnet, fikk jeg se reinen klart og tydelig for mitt indre.  Den kom gående oppe på et fjell, det var knallblå himmel bak. Det glitret i et eget lys fra hornene på reinen, merkelig. Så forsvant bildet brått.

Åh, det måtte være et deilig syn Fønix.
Fjellet er jo bevissthetens stige mellom himmelen og jorden. Det er broen mellom oppe og nede. Det er et kraftpunkt hvor de høyere bevisstheter og essensen til visdom finner sted. Reinsdyret med sitt gevir - symboliserer hjerte-chakra. Geviret er antennen mot det høyere bevissthetsplan, du har en evne til å lytte oppover.

RITA

takk skal du ha Rita. Hjertechakra ja, det passer jo inn.