Det er sÄ tomt i min hule for tiden.
Ingen bilder i sterke farger
Ingen klanger eller melodier
heller ingen herlig intrikate tankebaner
med mytologi, symboler eller arketyper
som skaper en jungel av eventyr og mystikk
og lange linjer av sammenhenger
i livets fantastiske vev.
Bare ganske sÄ nakent og grÄtt
vindblÄst og stÞvete
der i min hule
det klĂžr i Ăžyne og nese
munnen blir tĂžrr
De har visst forlatt meg
jeg vil kalle pÄ dem pÄny
setter meg ned pÄ en stein i midten
former leppene til en o
slipper ut en tone
prĂžvende, pipende
prĂžver igjen
aaaaaooooooooooh
pusten tar tak
jeg blÄser ut gjennom munnen
AAAAOOOOOOOOOOHH!!
AAAAAAAOOOOOOOOOOOOHH!!
Det drypper fra taket ned i mitt hode
jeg hĂžrer kraslende lyder
vinger som slÄr
flapp flapp flapp
jeg ser opp og mÄ huke meg ned
en horde med svarte bevingede vesner
brÄtt i bevegelse pÄ vei mot utgangen
et kvin av et skrik som en hilsen
jeg kjenner et streif av glede
de flyvende hunder forlater hulen
I stillheten som fĂžlger
blir jeg sittende Ă„ lytte
en svak melodi
med tynne flĂžytetoner
anes bare
jeg bĂžyer hodet
slipper ut et sukk
Det er ventetid
Stille fĂžr stormen..... 


for nydelig vente-dikt:
)
