Sjaman.com – Forumarkiv

   Det vokser et fjell i meg

      når tiden blir stille
   har jeg et fjell inne i meg
   som har en hule
   en hule som puster luften
   knadd av steinene fra begynnelsen

   bare i drømmene kan jeg nå
   fjellet inne i meg
   når jeg puster i hulen kjenner jeg
   lukten av stein strekke seg etter meg
   min åndenød slukkes
      igjen blir tiden langsom

   Nuntia, bare Nuntia

Pust sammen med fjellet Nutina, dans sammen med det, dere er ett. 

RITA

Deilig , kjølig

blir rolig

med din pust , i fjellet

takk, Nuntia

Saivo!

Godt å lese diktet ditt Nuntia.