GjenopprettetMedlem
"tiril":
Jeg mener at: En spirituell utvikling må la seg forene med det å få barn og familie. Det er for lettvint å stikke av gårde i kloster og tro at lyset er der, for meg må det spirituelle kunne forenes med å være mor og kvinne. I dette livet.
...vel jeg tror ihvertfall ikke at Eirik Balavoine er identisk med Den Store Skaper, Gud, Den Store Ånd etc...derfor har han nok ikke fasiten han heller...heldigvis. Det ville overraske meg om man ikke kunne nå nirvana med å ha barn og familie. Er det ikke i nettopp slike "livssituasjoner / livsveier" kjærligheten blir satt på prøve da ? :eusa_pray:
Bing [Bot]
Kjærligheten tåler alt !
Barna gir meg hver dag gaver bare ved å være tilstede i øyeblikket, i tilstedeværelsen med barna er jeg også tilstede i det store "alt" og det er en spirituell og kjærlig erfaring i seg selv.
Og takk og lov er ikke Eirik Balavoine den som sitter med fasiten, men jeg ble provosert av dette fordi han fikk stor plass i "Visjon" med sine artikler. Forøvrig valgte han bort barn og familie for å utvikle seg spirituellt.
GjenopprettetMedlem
"tiril":
Og takk og lov er ikke Eirik Balavoine den som sitter med fasiten, men jeg ble provosert av dette fordi han fikk stor plass i "Visjon" med sine artikler. Forøvrig valgte han bort barn og familie for å utvikle seg spirituellt.
...vi velger den vegen som er rett for oss her i dette livet. Eirik Balavoine velger sin veg, Tiril velger sin veg og Geronimo velger sin veg. Så kan vi om en stund sitte på en sky og utveksle erfaringer...og kanskje har noen av oss jommen "kommet til" nirvana også

Bing [Bot]

nå sier jeg ikke mer på en ukes tid, Afrodite kaller. Og taushet er ikke bare tull. Noen ganger kan ord gå i tull, eller gleden over å kunne eksponere seg tar overhånd.
setter meg på en sky og seiler avsted
min sky!
Anonymous

TIL OSS ALLE PÅ VÅR VEI. TAUSHET ER GULL
TALE ER SØLV
GI Å DELE AV OSS SELV ER Å VÆRE EN AV ALTET
VEIEN ER FORSKJELLIG DEN ER GREI
VI MØTES ALLE I ENHETEN
DET ER PLASS TIL OSS ALLE I NIRVADA
TIL ETTERTANKE. INGEN FOR LITEN, INGEN FOR STOR

HVEM ER JEG IKKE HELT SIKKER KANSJE FISKEN VANDA

HILSEN VANNMANN BAST
Anonymous
Tiril, jeg håper du har det gott på din reise og att du för möte deg selv i tausthet.
"antje":
...å møte seg selv - sine kvinnelige og mannlige krefter...det trenges balansen mellom begge deler...hvis vi har (eller måtte) undertrykket for mye fra en del kommer tiden for å styrke igjen denne delen...
För funderte jeg mye om mannlighet og kvinnelighet... og de begge delene i meg. Jag fölte meg som en gutt, när jeg hvor barn... men jeg tror at det mer dreide seg om en tiden (60-tallet) og min mors forventinger på meg, at vaere en "riktig" pike. Jeg passet ikke in i mallen, hennes. Det er ikke mannlighet i å lage ris-koie, og fiske - det er kreativitet... Og at ikke vilje leke med dukker... ja... jeg hade vell bedre ting å gjöre

Så kvor det 70-tallet og kvinnekamp og jeg tror viss at vi trengte det... DA. Så kom 80- og 90-tallet og jeg fortsatte å fundere... via Carl Jung og min anima och animus... svaert interessant.
Nu... kan jeg si at det finns en forskjellen på kommunikasjon, hvis jeg skal generalisere ... kvinner sier fler ord, enn menn... og menn får trötte öyner og u-konsentrasjon, hvis man snakker for lenge! Men... jeg sir ikke at kraften i menn og kvinner er noe ulikt...
Kraft er kraft...
Er dere enig med meg?
GjenopprettetMedlem
Enig med deg . Kraft er kraft . Vi kommer alle fra EN universell energi . Kjærlighets energi . I perfekt balanse.
Ah ... takk for herlig dikt .

Bing [Bot]
Stemmer med i at kraften er fra samme kilde , men at veien dit nok kan være forskjellig for kvinner og menn.
Jeg ble en stund redd for å ha pratet meg bort i denne tråden. Har fått nyte kvinnekraft både i tale, dans bevegelse og stillhet. Under fullmånen satt vi 16 kvinner på stranden hvor gudinnen Afrodite steg i land. På dette stedet er en høy steil klippe og noen mindre skjær, på et av disse skjærene steg Afrodite opp. Naken vill vakker sterk med duften av hav i sitt hår og med guddommelig ild i sine øyne.Vi satt i taushet, i meditasjon og i månens myke magiske lys, klippen og skjærene ble tegnet i skarp silhuett mot månelyset, himmelen var dypmyk nattblå.Jeg kjente på et møte med kvinnelig guddommelig kraft , et møte med mytene, et møte med mine medsøstre og et dypt møte med kvinnen i meg, lengsel sjel kjærlighet kraft lys mørke. Etter dette møte vandret vi i taushet tilbake langs stranden og først neste dag snakket vi sammen om denne opplevelsen vi hadde delt. Og feiret møtet med Afrodite i dans og poetiske vendinger. I denne feiringen av kvinnekraft ville jeg svært gjerne hatt trommer med. Og fordype møtet i denne kraften, kanskje nærmere en forening og et møte av mann og kvinnekraft.

Anonymous
Vi satt i taushet, i meditasjon og i månens myke magiske lys, klippen og skjærene ble tegnet i skarp silhuett mot månelyset, himmelen var dypmyk nattblå
Det höres som herlig, tiril!

GjenopprettetMedlem
Hei på deg Lie, takk for herligt ur-kvinne dikt

Bing [Bot]
Jeg har vært ute på en skjønn og besnærende reise i hva det er å være kvinne, kunne elske kroppen min og det den kan, kunne være i det spirituelle som en kvinne med de krefter jeg har med. Jordbunden mer enn før,kjenner i røttene at ved å være kvinne og bevege seg i det, underjordisk, på jorden, føde barn, elske, søke seg mot stjernene og gudinner som fremdeles er levende i meg som kvinne, er det også en fin samstemthet i forhold til sjamanveien. Mine erfaringer som kvinne og som oss alle helt unike guddommelige vesener ble forenet med det guddommelige i hver eneste lille stein fra Afrodites strand, hver eneste stripe måneskinn og de vakre kvinnekroppene som stille vandret nakne ut i bølgene for å renses i denne kjærlighetskraften.
Urkvinnen, sies det, gjorde følgende når hun skulle føde: Sammen med sin make, som fikk fri fra jakten den dagen barnet skulle fødes, bygde hun et rede ved havet. Alene i dette rede fødte hun , mannens oppgave skulle være å vokte redet slik at ville dyr som kjente angen av blodet fra fødselen ikke skulle forstyrre fødselen. Når barnet var født ble barnet og moren renset i havet.
