Sjaman.com – Forumarkiv

Det omfavner meg
mørket.
En omfavnelse som
varmer.
Jeg er ikke redd deg
lenger,
du er varm og
du gir meg
trygghet.

Det omfavner meg
mørket.
Jeg opplever at det
er der jeg ser
klarest.

Det gir meg
ro.
Det er godt
å være der
i mørket,
fordi det i mørket
er det
stedet hvor lyset
blir klarest

RITA

Modig dikt Rita
Kan eg la mørket omslutte meg bevisst? Må tenke meir på det........

Hvis du
bevisst lar
mørket omhylle
deg min venn,
da er det du som
omhyller mørket
fordi du vet
at det er der
du ser klarest.

RITA

Takk for klokt svar.
Føler ofte å bli sugd mot mørket,om enn ubevisst.Trur mørket likar meg,men er ikkje fortruleg med det sjølv.
Kanskje er me av og til mørket???
(gammal kontrollfreak)

"Final Tribe":

Takk for klokt svar.
Føler ofte å bli sugd mot mørket,om enn ubevisst.Trur mørket likar meg,men er ikkje fortruleg med det sjølv.
Kanskje er me av og til mørket???
(gammal kontrollfreak)

Jeg tror at vi av og til ber om å få
bli omhyllet av mørket,
selv om det er ubevisst.
Jeg tror at vi blir i dette
mørket,
ikke bare for at mørket
liker deg,
men fordi at vi
som de vi er
har en
mørk og lys side.

- i mørket ser man best,
da har du ikke andre forstyrrende
elementer rundt deg.
Du må lytte
- lytte hva mørket har å
si deg.
Det er da lyset har noe å
fortelle deg.

RITA som har mørket ved sin side

Takk!

Mørket å lyset i oss danser sammen i balanse 

  Jeg ser deg
  i mørket
  du står og er
  bare der
  DU
  ER

  Vakkert å lese hvordan  mørket beskytter deg , kjære Rita ...

Klem fra en kjær venn

Takk kjære venner

RITA

Iblant lengter jeg til mörket...
Leste du om mörke-retreat?

Takk for fine beskrivelser av fölelser for mörke 

For et flott dikt Rita 
Vanligvis har ihvertfall jeg hatt en tendens til å frykte mørket. Mørket har føltes kvelende, dystert, lammende og så er det som om skrekken ligger på lur langt der inne i dypet. (når jeg en gang klarer å komme til dybden av mørket, så er det antagelig speilbildet av meg selv jeg møter, bøøøø  )

De første linjer av diktet ditt, var så fint sagt.
" Det omfavner meg mørket. En omfavnelse som varmer" 

etter  mørke natten kommer den lyse morgenen ...mørket kan være så mangt, noen  ganger godt også, mykt og  beskyttende i enkelte tilfeller, i mørket kan en skjule  mye, til en er klar å komme  ut i LYSET

Ja Marihøna, du har så rett så rett....

og når man kommer ut i LYSET,
så er ikke mørket
noe å frykte lenger.
Da vet man at det
er en del av en selv.
Lyset og mørket blir
en dualitet,
som er like naturlig
som det å være
våken og
det og sove.


RITA   

Takk for vakkert dikt Rita ! Kjenner igjen den trygge omfavnelsen - av mørket. Der alt er stille og alt er i ro. Der en kan hvile i det myke....og se lyset så mye klarere. 

Takk for det du deler om mørket, går det an å ha det trygt der?
Akkurat i dag har jeg dykket ned i mørke huler fulle av smerte og ondskap og vet at nok en gang skal dette transformeres og bli med meg som ny kraft. Vet ikke helt hvor lang tid det tar men det er fint å vite om ditt trygge mørke.

mørket e et godt sted å være
takk for at du minnet meg på det, Rita

"tiril":

Akkurat i dag har jeg dykket ned i mørke huler fulle av smerte og ondskap og vet at nok en gang skal dette transformeres og bli med meg som ny kraft.

Kjære tiril
Det vil bli lettere - mørket vil bli med deg i en kraft som du har I DEG. 

gode tanker fra RITA

Takk for at du ser meg . Jeg blir nede en stund og skal kjempe nå. Vet at kraften er i mørket men det er mye annet her og. Irrganger monstre spøkelser. Og alt jeg ønsker er å være et godt menneske som kan være til hjelp.

"tiril":

Irrganger monstre spøkelser. Og alt jeg ønsker er å være et godt menneske som kan være til hjelp.

Kjære tiril, du ER et godt menneske som er til hjelp for andre.

Kjærlig hilsen RITA som synes du er til hjelp for henne 

Nydelig dikt om mørket!