Sjaman.com – Forumarkiv

"trumman":

Det är ju inte alla vill bli botade heller...... Det har blivit deras hela person nästan. De klarar inte av att vara kraft-fulla helt enkelt.

Ja, det finns faktiskt mycket av det fenomenet.  Sjukdomsvinster (sykdomsgevinster?), som inte är långsiktiga vinster, men ack så för stunden, då personen "slipper" ta tag i sig... slipper göra saker, slipper ansvar... slipper kraftfullheten.


PS/*suckably clean toes*...    urk jag suckar bly! /DS

      En gang
      håper jeg
      at du vil tromme for meg

här är jag
sitter still
i mitten
och trummar för dig

      Da vil jeg danse
       i ring rundt deg

mina ögon följer dig
mitt huvud snurrar
som ugglans

      Om jeg blir sinna
      tåler du det?

jag smiler
och spör kun
varför? det
som sker det sker

    Om jeg blir gal
    tåler du det?

då nickar jag
bra!
för då
är vi två

   Tørr du reise
    med meg?

jag är inte rädd
jag är inte rädd
jag är inte rädd
     
      Fra bølgedal til bølgetopp

fra dödens kropp till fluesopp

sååå bra trumman
jeg øver på
en riktig
villkattdans

      Men jeg ville bli gla
      viss sonens menn
      ville tromme for meg
      Da ville jeg
      danse
      i sirkelens midt
      viss jeg tørr

      Men jeg ville bli trygg
      viss sonens kvinner
      ville danse
      i sirkelens midt
      sammen med meg
     
   

Dikt som ein flat håndbak,Trumman!
Men eg meiner det i positiv forstand. Av og til er sjokkeffekten det beste;kosesnakk og pity pity hjelp faktisk ikkje den deprimerte ,lidande for alltid.
Har sjølv sett eit tragisk tilfelle på nært hold ei tid.
Og det var til slutt kraftuttrykk,krafttak og mildt sagt knallharde vinklingar som måtte til for å illustrere for personen at han var i ferd med å miste seg sjølv og alt han muligens ein gong hadde elska.
Uten å få sagt farvel.
Situasjonen har no snudd ,og frå no av skal m.a eg berre vere eit behageleg,hyggeleg medmenneske for denne.
Trur eg.

Joda,me treng slike dikt,også.

Det er mange som forherliger sin egen offermentalitet,
som dyrker egen lidelse.
Hjelp meg, jeg er svak,
verden skylder meg noe, ta vare på meg.
Det er endel som skaper sin egen alternative virklighet,
gjemmer seg bak titler
distraherer seg med TV, trening, chatting på PC, depresjoner og angst.
MEn av og til da er man bare svak.
Da hjelper det ikke å skjerpe seg, eller "ta tag."
Da blir dette et hån, ikke en hjelp.
Da blir dette ignoranse og manglende innsikt, ikke en utstragt hånd.
ER man forvillet og borte i sitt eget sinn,
så er det ikke noe å ta tag i.
Av og til trenger man en utstragt hånd mer en enn et spark i baken
Og nettopp det kan jo være lærdommen 
I once was lost, but now I am found
Was blind, but now I see

Varme tanker

"ArticWolf":

Det er endel som skaper sin egen alternative virklighet,
gjemmer seg bak titler
distraherer seg med TV, trening, chatting på PC, depresjoner og angst.

Dette mener jeg er fellesmenneskelig. Alle skaper sin egen alternative virkelighet. Noen ganger kalles dette depresjon, hvis vedkommende sin virkelighetsoppfatning holder personen tilbake. Jeg blir utrolig irritert når dette med å skape sin egen virkelighet fremstår som om var det en sykdom. Det er normalen.

Fotballeksempelet, nok en gang. Det å sluke alt om fotball, se på fotball i enhver sammenheng man kan, leve seg totalt inn i fotball, det kalles ikke for å skape sin egen virkelighet, men er det ikke nettopp det det er?

Tror dere noen går i terapi for å leve seg for mye inn i fotball? Det kan jo være skadelig for omgivelsene til fotballidioten og gå utover personens deltakelse i resten av livet. For fotball er vel en form for hjernevaskende illusjon som holder en person fra å tenke på andre viktige ting? Fotball som valium eller noe sånt.

Fotballguder tilbes.. og oki.. greit nok.. bedre å krige på fotballbanen enn i det virkelige liv.

Kanskje trenger ikke disse fotballentusiastene et spark bak eller å ta i et tag.. de kan jo bare spenne fotballen istedet 

Jeg hadde blitt sprø av å leve sammen med en som har fotball som sin viktigste verdensoppfatning. Jeg forholder meg heller til folk som konsenterer seg om de mer åndelige tema.. selv om virkelighetsoppfattelsen i motsetning til fotball, stadig beskyldes for å være det å skape seg sin egen uvirkelige verden.. De om det forøvrig.

Jeg blir utrolig irritert når dette med å skape sin egen virkelighet fremstår som om var det en sykdom. Det er normalen.

Du får bli så irritert du bare vil 
Kanskje jeg burde spesifisert det litt bedre.
Det jeg mente var at man skaper sin egen alternative virklighet som en metode for FLUKT.
At TV, chatting, trening ol. blir en distraksjon, og et form for misbruk.
Et substitut som vi tror fyller våre ønsker, drømmer og behov.

Ellers så er jeg enig i deg at det er mennesklig å skape sin egen virklighet,
det gjør vi jo alle i større eller mindre grad i våre nettverk av følelser, tanker, kroppslige sensasjoner og individuelle opplevelse av vår historie.

Så jeg kan vel konkludere med at det å skape sin egen virklighet ikke er en sykdom, men er normalt.
Men likevel er fullt mulig å skape en personlig virklighet full av sykdomstegn.

Varme tanker