Sjaman.com – Forumarkiv

Det er aldri forsent

Nå dukker jeg atter ned
i nattens mulm og mørke
Og ser med gaupas blikk
at det er mer som må opp og fram
for at jeg skulle kunne fortsette min reise
for kanskje en gang
å kunne fly mot lyset der oppe

Jeg hadde en gang en
psykoterapeut som hjalp meg
Hun var ikke snill
synes jeg
da hun provoserte fram
min stemme
som til da hadde vært taus
om smerte og sorg
om tap og savn
om sinne og hat
ja endog selvhat


Men en dag ble hun syk
veldig syk
dødssyk
Hun måtte forlate meg
Og jeg ble så redd
slik at jeg ikke greide
å takke henne
for all den hjelp hun gav meg

Nå bor hun i
det største bjørketre
utenfor mitt vindu
Sammen med min onkel Per
eiegode, hjertevarme, annerledese onkel Per
som var så stor og sterk
at han tok av for
min fars sinne

Men begge liker havet best
snart skal de få være med meg
for å bo i et tre
på en sørlandsøy
med utsikt til havet
Kanskje vil de høre havets brus
når bølgene slår mot land
Høre måkenes skrik og svanenes sang
og se svalene fly høyt der oppe
Kanskje vil de også se lyset
som blinker fra fyret der ute

Men jeg ble taus igjen
jeg lukket meg inne
Jeg tok på meg en maske
et stenansikt
Mange trodde jeg var sint og slem
til tider trodde også jeg det

Plutselig en dag
møtte jeg en sjaman på min vei
Han sendte meg i dvale
vinteren igjennom
Slik at jeg kunne bygge meg opp
og bli sterk nok
til å tore å stå frem
som meg selv
her på sonen

Tausheten ble brutt
sakte men sikkert
Espen åndekirurg åpnet mine sår
Det gjorde så vondt
det verket og smertet
mitt selvhat kom frem
Men så ble jeg redd
jeg ble taus for en stund
igjen
Men jeg hadde jo allerede blitt kastet ut
på sonens dyp
Til hjelp hadde jeg fått en redningsbøye
for å kunne komme i land
og hvile meg litt
mellom slagene
mot mitt indre mørke

Jeg ble fylt med kraft
og mere kom ut
det var vondt og stygt
ja så heslig i blant
at jeg snudde meg bort

Men det som hendte i dag
hadde jeg aldri trodd
skulle skje
Jeg tøyser og tuller
jeg leker og sloss
Jeg er gal
helt gal
Og en gang blir jeg kanskje fri
fra fortidens kvelende favntak

Jeg har lang vei igjenn
og snart skal jeg møte noen av dere
ansikt til ansikt
Da vil jeg nok bli redd på nytt
å ønske å kunne gjemme meg vekk
og kanskje bli taus
for en stund
Men jeg er ikke lenger alene!

Nei, du er ikke alene. takk for dette diktet, det var sterkt å lese det. 

For en fantastisk dag. Villkattens dag! Takk for at du deler, og gir av deg selv. Du er ikke alene.

Jeg står opp
til en ny dag
det gjør så vondt
tårene triller
Har jeg skadet meg selv
ved å skrive ned
det vonde i mitt liv
Har jeg skadet meg selv
nok en gang

Jeg står opp
til en ny dag
det gjør så vondt
tårene triller
Store Shri trenger healing i dag
for å få tilbake troen
på at det hun gjør
er til det beste
for henne selv
og kanskje
for mange fler

Sterkt å lese dine dikt , kjære deg

Fortsett og få det ut !!!

Du er ikke alene , og alle dager er ulike
i dag skal du få healing ,kjære shri
fordi
du ber om det
jeg sender deg gode tanker og kjærlighet

med solen

klem til deg

Øs det ut SHri, få de vonde tankene ut, frem og bort vekk 

Du hjelper ikke bare deg selv vennen, du hjelper meg også...
og mange andre sikkert også. Du tvinger oss på denne måten
å gå litt inn i oss selv, føle på vonde tanker. Og det trenger
jeg vertfall!  Takk!!! 

Hvordan kan det å skrive ned det vonde i ditt liv være skadelig for deg?
Noe i oss skal vel kanskje dø da, fordi det egentlig ikke er bra for oss, men det er vel alltid vanskelig når noe i oss "dør" eller blir forandret, og noe annet kommer frem. Det kan være mønstre, innstillinger eller væremåter vi har hatt siden  barndommen, og omgivelsene våre kan også "protestere" mot forandring når de er vant til måten vi er på. Det er vel ikke så rart at vi får konflikter i oss? Men vi har en grunn når vi setter igang en forandringsprosess, og det kan være til hjelp å gjenta den grunnen, ikke glemme den. Og huske at vi går ikke inn i noe som er smertefullt hvis vi faktisk ikke har en god grunn til det, så smerten er i seg selv bevis på at dette er viktig og riktig. Det er bra å stole på instinkter når vi skal gå nye veier....
Jeg også støtter deg, og tenker på deg 

En samtale med min Mor og med min Far

Kjære Mor jord
hva har jeg gjort
Du skaper deg selv på ny

Kjære Mor jord
det gjør så vondt
En ny fødsel kan være smertefull

Kjære Mor jord
jeg er så redd
Frykten er til for at du skal kjempe i mot
Og gaven du får er en ny kraft, det er
din visdomskraft, din skaperkraft, din livskraft

Kjære mor jord
jeg er så sliten
Det er meningen det
Du har kjempet din kamp
det SKAL kjennes i hele kroppen
at en forvandling har skjedd

Kjære Far oppe i det blå
ser du meg nå
så liten jeg er
ja, jeg ser kjære deg, jeg ser
at du er stor i det lille