Gud heter jeg, jeg er et lite barn og jeg har kommet til fjellene
her hilser jeg våren og her hilser jeg høsten
her hviler jeg om sommer og her hviler jeg om vinter
Når den knitrende putrende våren kommer så løper jeg med lette tær på toppen av en stein
Vårstein heter steinen og den hjelper til å løfter meg opp
Der står jeg sammen med vårstein og vårstein lurer på hva jeg ser
jeg tier
tier
og
sier: AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA
IA IA IAAA!!!
Vårstein nikker og smiler
ifra guds små lunger flyter ursuppen ut som en drøm
forfører skogen med sine flyvende skjell og brennmaneter
det vokser og gror i guds lille drøm
og der står de ferdige til slutt
små dukker som gud kan leke med
vårstein smiler
gud smiler
dukkene smiler
i ett og samme smil
Vakker versjon!
(Amrita)
