Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Meg selv
Trett etter pilgrimsferden
til de syv underverker.
En plutselig oppdagelse,
meg selv.
GjenopprettetMedlem

Så flott Gormii...
Den største oppdagelsen....

GjenopprettetMedlem
Ja..

Men blir ein nokon gong "komplett",ska tru?
Anonymous
Deilig å oppdage det største underverket - deg selv :innocent2:

...og dypt dypt der inne....

Anonymous
Mange takk.
Man burde la diktene ligge en stund etter at de spontant dukker opp:
Er det ikke i stillheten vi finner oss selv?
Jeg lurer på om jeg liker denne bedre:
Stillheten
Trett etter pilgrimsferden
til de syv underverker.
En plutselig oppdagelse,
stillheten.....
Anonymous
"Final Tribe":
Ja..

Men blir ein nokon gong "komplett",ska tru?
Joda, så vidt jeg kan huske er du helt komplett.
Helt ærlig.
Det er en underlig reise vi gjør.
Født komplett, reisende gjennom bevistgjøring, erfaringer, gode og dårlige, indre opprør, søken, søken tilbake til vår sanne natur, tilbake til oss selv.
Tilbake til stillheten.
Gormii
GjenopprettetMedlem
Det var ord å tygge på,det.Takk.

psbot [Picsearch]
æ likte den første versjonen best
uansett kan vel ikke stillheten sammenlignes med "deg selv"
det e to forskjellige dikt, synes æ
GjenopprettetMedlem
Kanskje det var sånn at når han klarte å være stille fant han seg selv...
Jeg likte også første versjon best. Fint dikt Gormii

GjenopprettetMedlem
Flotte ord Gormii,
kanskje stillheten og deg selv var den samme i øyebliket
GjenopprettetMedlem
Fine betraktninger, Gormii
likte det første best jeg og
klem fra meg
i stillhet

Anonymous
"Malaika":
klem fra meg
i stillhet

Mmm, gode Malaika. De dype skogers dronning. En leken revesnute søker inn et sted under din øreflipp, i tankene.
Kommentar vedrørende de to like/ulike diktene:
For meg er stillhet, og da mener jeg indre stillhet, en erfaring av mitt sanne jeg.
Et jeg hinsides det andre jeget, det dualistiske jeget, stemmen, argumentene, liker, liker ikke.
I stillheten tier det dualistiske, og enheten vokser frem.
Hvem er du da?
psbot [Picsearch]
æ e nu meg sjøl
om æ e stille
eller ikke
Men æ skjønner jo at du fant deg sjøl, når du va stille
for det e vel ikke så ofte

GjenopprettetMedlem
"Gormii":
Mmm, gode Malaika. De dype skogers dronning. En leken revesnute søker inn et sted under din øreflipp, i tankene.
Anonymous
Flott dikt Gormii.
Jeg likte også det første best. Kommer et dikt spontant, tror jeg det skal være slik det kommer.
Og jeg er enig, i stillheten finner en seg selv. Og, inspirert av ædni, i handlig ER man seg selv. Eller ikke.
Klem.

Bing [Bot]

Første dikt!
Lar seg ikke skape om!
Anonymous
Jag är enig med de andra: den första talade mest

och talade bra