Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Lenge var månen vårt speil
løftet av våre lengser
over vinden
Vi stirrer mot månen
og månen steget
høyt i natten
Månen ble mitt eget speil
Jeg stanset
med blikket i månen
og lette etter
meg selv
- mens lyset
fra månen
falt på trærnes blader
Da mintes jeg deg
Nå er din hud mitt speil
- slik trær
forteller vinden at den er
og jeg som før var stum
- taler til deg
med mine hender
- for nå er min hud ditt speil
- og vi er til
under trær og vind om måne
skrevet av
jan erik vold
RITA som ønsker god natt
GjenopprettetMedlem
Takk Rita! Dette var et vakkert dikt!
AdsBot [Google]
wow - takk for det! Dette fikk meg til å rote fram "Buster brenner" fra min pure ungdom.
LOVE SONG
Bildet av deg på veggen, det var klippet litt galt så tippen av
kinnet ditt kom litt utenfor billedrammen, jeg forelsket meg i det
bildet, hengte det opp på veggen, så på det, så på deg, elskede.
Så på deg. Deg som jeg elsket. Langsomt begynte du å flyte ut
av kanten der kinnet støtte i rammen, du fløt ut som vann fra
en tallerken det hadde gått hull i, fløt ut og fløt ut. Til slutt var bare
konturene av ditt ansikt igjen, du min elskede. Hvor jeg elsker
deg og skal gjøre det forever. Vender du ikke snart tilbake
til bildet? Konturene venter. Me too.
Jan Erik Vold Buster brenner 1976