Jeg trodde jeg hadde healet deg,
mitt sår i hjerte. Jeg trodde jeg hadde
fått ut shiten som lagde betennelse og smuss.
Jeg trodde såret var borte for alltid,
helt til de siste dager, har jeg forstått
at såret er like stort.
I disse dager opplever jeg igjen
å kjenne smertene der inne i hjerte.
De er ennå mer intense en før.
Noen vil ikke forstå meg å mine ord
faller tungt til bakken. Igjen opplever
jeg å bli såret, det er nok ikke bevisst
fra den andres side. Men dog, vi er
alle like, med like følelser og tanker.
Det jeg skal prøve å heale såret mitt med nå,
er å selv prøve å heve meg over, i kjærlighet.
For jeg vet at vi alle er forskjellige, å
har forskjellige måter å takle ting på.
Jeg trenger ikke få igjennom min vilje,
for den har jeg i mitt hjerte.
Jeg trenger ikke hevde min rett,
for den er der likevel.
Jeg trenger heller ikke å godta det som skjer,
men jeg godtar med sårt hjerte, fordi
krangler og uvennskap forbitrer mer.
Det skaper styggere sår. Så jeg lar ting
flyte, til det beste for den andre.
For jeg vet, at mitt hjerte tåler å bli
såret. Men mitt sinn tåler ikke den
giften som kommer etter i kjølevannet
når krangler og uvennskap oppstår.
I mitt hjerte jeg vet, mine verdier.
Jeg lar meg heller såre, enn å såre.
For jeg vet jeg kan heale sårene,
takle dette bedre en den andre.
Jeg vet også at jeg ikke gir opp meg,
eller mine ønsker, jeg trenger bare ikke
trumfe dem igjennom. For universet vet,
du som befinner deg i helheten nå vet.
Å det rekker for meg.
Så la meg klare å heale hjertet med forståelse
for den andres smerte. La meg klare å heale
hjertet med kjærlighet ved å la den andre styre,
slik den mener er best. Selv om det betyr at
mitt hjerte blør over at sårhet og skuffelse.
La meg klare å sette fokus på at jeg kan
la meg overstyre, uten at noen tar styringen.
For jeg lar dette skje, i den beste mening.
Og jeg kan sitte en dag å være glad
for at jeg klarte å håndtere dette med
forståelse og kjærlighet,
samt å vite at denne handlingen
har gjort meg sterkere. Og jeg
vet at med denne nye innsikten
vil jeg klare å heale såret, uten
å være redd for at det skal
åpne seg på nytt!
Jeg ønsker lys og kjærlighet til denne personen!
Har sjølv erfart at mange triste,underlege og nærmast absurde følelsar vert rota opp og grumser til det blanke,stille tjernet som heiter "tilsynelatande forgangenhet",når det uventa skjer.
Det er vannvittig sårhet.
Men det er også som ei stor,rasande og skummande elv som ofte tek med seg dei siste restane av gammal drivved og grums,og vasker det ut i det store ,kollektive havet..
