Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg svømmer rundt
i en gullfiskbolle.
Det kjennes som
jeg sitter fast i en boble
gjennom tid og rom.

Jeg klarer så vidt å holde
hodet over vannet.
Kjenner smerten ved
å føle denne tomhet
som ikke drar avgårde.

Jeg kjenner jeg prøver
på febrilske svømmetak.
Men bollen er for liten,
og jeg kjenner jeg er så sliten.
Jeg må ut herfra,
må dra.

Det er en vanskelig kunst
det å leve.
Noe vi knapt finner i bøker,
Jeg kan lese om livet
men er det det jeg leser
jeg søker.

Kunsten er kanskje
å gi av seg selv,
kun for å glede.
Kanskje det gir en følelse
av at jeg er til stede.

Da har jeg ikke levd
mitt liv forgjeves,
for jeg har alltid noe
som alltid kan deles.

Jeg må bare finne kunsten
å bryte ut av min gullfiskbolle.
Slik at jeg kjenner den gode pusten,
for jeg har jo min rolle...

RITA som ikke helt har pusten med seg akkurat nå...

Rita, unner deg 
ro i ditt sinn
pust med ditt hjerte

kunsten er
å forlate sin smerte

knus den bollen!!!
ta sjansen!!

Nuntia, sjanser tas... helt sant !!

Svøm gjennom den, du modige
gjennom glassveggen
stille, rolig og rytmisk
glidende som fisken

ser du et gyllent gjenskinn
i flytende glass
er det ikke i glasset
men i deg,
gull



Gro

Ingen lever sitt liv forgjeves, - vi har alle noe  å bidra med. Hva det er, vet vi kanskje ikke før vi har levd dette livet ferdig. Men ingen lever forgjeves, dette livet er en del ev en større sammenheng i en evig syklus. Jeg kjenner meg igjen i diktet ditt, vi har vel alle vært akkurat der en gang. Trekk pusten din du, og bryt mønstret når du føler tida er inne. Og gled deg - det bringer deg bare godt til slutt....

Klem fra kariw

En veldig god beskrivelse som gjorde inntrykk på meg.
Kunsten å leve kan synes umåtelig av og til,
men livet er aldri forgjeves, og du har en rolle,
du har masse ressurser, og du gir så mye til andre.
Er din bolle for liten, gir du kan hende for lite rom til deg selv?
Kanskje du trenger et lite pusterom, bare for deg.

Kanskje tar jeg feil, og arrester meg gjerne, men
det var tanker som kom til meg.
De beste ønsker fra ei som ikke har funnet veien ut av sin egen gullfiskbolle.

"RITA":


Jeg må bare finne kunsten
å bryte ut av min gullfiskbolle.
Slik at jeg kjenner den gode pusten,
for jeg har jo min rolle...

RITA som ikke helt har pusten med seg akkurat nå...

Det kan være fruktbart og ta et steg til siden og se på din "rolle" litt på avstand.
Kanskje du som Lazy sier gir deg selv for lite rom til å "bare" være Rita.
I din kjærlige omsorg for andre glemmer du kanskje deg selv og dine behov.

P.S. Det finnes store vann i det fri -og der svømmer "vill-laksen" 

Klem fra lilyane 

Kjære dere
Jeg står midt oppe i tunge ting for tiden, derfor diktet.
tusen takk for tilbakemeldinger, det varmer 
- og lilyane, jeg svømmer nok snart som villaksen igjen - må nok bare ha
tid til å "være bare Rita " som du sier, slik at jeg kan bearbeide alt det jeg står midt oppe i.

RITA

Varme tanker fra meg som kaver litt for tiden ,til deg Rita som også kaver
Prøver selv å se gullfiskbollen utenfra,når ting blir for intenst nå om dagen.
Se den som et frosset fragment i tid ,en slik kule med snø i, som jeg kan ta fram igjen om et år,riste og kikke på,og si at dette var jammen meg litt av en setting.

Takk for det fine diktet , Rita 

Så fint å lese disse ordene , som beskriver hva mange føler...inkl.meg selv.

Du får snart tid til å være Rita... , og ta imot gode ting, som du fortjener.
Du som deler så mye av deg selv, skal også ta imot det gode som kommer til deg. Det er sånn du skal få overskudd til å ta alt det andre i livet ditt.
Du er en utrolig sterk og kjærlig person .Men husk, du trenger ikke være sterk for alle andre, bare dele av den kjærligheten du har i hjertet ditt...det er nok.

Stor klem fra meg