Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
I have the writers block
I have no words left
by witch to express my elf
so i just make up something
from scratch on my dusty shelf
my mind has gone into a stupor
where silence and emptyness
Sits naked by the fire
Watching the flames devour
the rest of my desire
to say anything at all
Yet i could be fooling miself
I`m good at that
Too good i should say
not aware the rabbits
jumping ferosiosly out
of my tall popish hat
In the nothingness
of my solitary brain
there is no need to complain
No need to go insane
And no one to blame
Because i`m mad already
Crazy-glue and funny in the hoo-hoo
And i mean funny in the funny sense
of the word!
You know
You always did
Your laughter kept me nuts
for years
and i mean nuts in the nutty
sense of the word!
Yeah,i still hear you laughing
in my back yard
And frankly my dear
I don`t give a damn
I`m a sad clown
but i have my moments
where delerium keeps me
grinning in ecstasy-like states
and funny thoughts
keeps coming like gunboats
on a peaceful moonlit lake
Yeah,i have my moments.
This is one of them
And i treasure it
like vanilla muffins
and leaping aura-dolphins
Oh,my writers block!
My birdie of the mock
My elevated cock!
Oh!,I`m being cocky again.
I know you know,you know
i`m a knower
and your my know-ledge
You angel of Harlem.
Ringe Harold 8821 014523. 8.oo-16.oo.
(du trenge ikke utheve bildet,då ser du min ustødige musemaling)
Anonymous
Ikke verst for en skriveblokkering.

GjenopprettetMedlem
Thakk Lazy,for din svaar.
Det er fett å kunne skrive seg ut av blokkeringer,jeg har en fornufts-stemme som ber meg holde kjeft
men hva er denne indre demonen,hvordan har den kommet seg dit inn,luskefaen.
Jantelovens demoner,de er inni meg,og når jeg skriver her på sonen,tar jeg knekken på noen av dem.
De andre gjemmer seg,og venter,håper de kommer til makten igjen snart.
Hahaha,jeg hører de vrir seg,mens jeg skriver dette,jeg bruker skriften som et laservåpen og brenner min stemme inn i verdens-rommet.
Jeg er ikke redd demonene,det er de samme hver gang jeg slår opp øynene i denne verden.
Jeg har tilogmed sett dem i drømme,utkledd som min mor,som en bror,som skitne soldater i en fredfull dal.
Jeg har sett de samme i kamerater,de har dem også,de sitter liksom oppå hodet,for å holde sin vert nede i navlebeskuelse og bekymringer.
Når jeg snakker om dem,må de vike en stund,senere kommer de vel rødmussete om kinnene for å sitte oppå hodet igjen.
Det er deilig å ha en sone å brenne i.

GjenopprettetMedlem
Flere som opplever skrivesperre for tiden, men synes du setter så flott ord på det

Enig, jag jantelovens demoner tilbake dit de kommer fra, her er de IKKE velkommen

Anonymous
Takk, takk Tele for ditt dikt, det gir meg stor trøst.
Jeg svinger sånn i humøret fortiden, at jeg snart er i ferd med å bli gal av meg selv.
Hver kveld jeg legger meg, bestemmer jeg meg for at jeg ikke skal inn på sonen,
og jeg skal slett ikke skrive noe.
Men jeg greier bare å holde ut noen timer, så sitter jeg her da og skriver igjen.
Kanskje er det de indre demonene jeg slåss mot?
De vil ha det til at alt jeg gjør for tiden er rådumt.
klem fra shri
GjenopprettetMedlem
Brenne inne
Brenne ute
Brenne istedenfor å sitte inne og tute
Brenne opp
Brenne bort
Brenne alt, så enkelt og så fort gjort.
Burn long, and
Burn well
There is no heaven, and there is no hell.
That is just a glorious wishing well.
Vel ser man det, så var min sperre borte også.
Varme tanker
GjenopprettetMedlem
Hærlige folk dokke,fint å høre fra dykk.
Grrrrrr!! Å kos!
