Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg ser din smerte.....men ser du min?
Jeg hører det du sier.....men hører du på meg?
Jeg forstår hvordan du har det.....forstår du meg?
Jeg kan føle din sorg.....føler du min?

I sin egen sorg er smerten stor....så stor at man glemmer at andre bærer samme smerten. Det er slik vi er, mange av oss. Men om vi kunne prøvd.....å se, lytte, føle og forstå....kunne vi bært sorgen sammen!
GjenopprettetMedlem
"Silva":

Men om vi kunne prøvd.....å se, lytte, føle og forstå....kunne vi bært sorgen sammen!


Viktig å kunne se, lytte, føle og forstå. Det er først da man kan være sammen om både glede og sorg.
Takk for et flott dikt - et dikt som får oss til å tenke igjennom saker og ting

RITA :wub:
GjenopprettetMedlem
:wub: :respect:
GjenopprettetMedlem
Så fint dikt,Silva.
Det er sant , i sin egen sorg glemmer man alt annnet rundt.
Vær tålmodig med hverandre og vær der for hverandre.

Klem fra meg :wub:
GjenopprettetMedlem
Visdomsord,Silva.

Begreper vi bruker skaper større ensomhet enn det som faktisk er tilfelle,min,og din,som om vi var øyer i havet,men sånn er det ikke.

Alt vi har vi deler. Det går ikke an å gjemme sin smerte,en tror kanskje det,når bakspeilet er fullt av dogg.

Ha det godt.

:respect: