Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Jeg vanderer på den navnløses sti
Aldri har noen vandret her hel
De som søker stien er aldri hel
Jeg vet ikke hva som venter ved stiens slutt
Jeg vet bare at jeg må fortsette å gå
Alene er fotsporene jeg forlater på marken
Aldri har noen vandret her to
eller tre
eller fire
Alltid en
Jeg er alene
Men det er bare alene jeg kan finne det andre
Bare alene jeg kan komme vekk fra stien
Bare alene jeg kan finne meg
Det står mennesker ved siden av stien
De står og ser på
De smiler og de kjefter
De ler og de gråter
De roper og de hvisker
Men blandt dem er det noen få
noen få som begynner å klappe
Lyden hjelpe
for jeg vet plutselig
at de som klapper
er de som har vandret på stien før
bare de vet hva jeg vandrer gjennom
bare de vet
Derfor klapper de
Noen hiver et kart til meg nå og da
men kartene hjelper bare noe av veien
kartene er aldri hele
bare jeg kan fylle ut de blanke sidene
Jeg tar frem en penn og begynner å fylle ut tomrommet
Likevel er det så mye tomrom igjen som må fylles
Og nå begynner folk å dra i meg
de forsøker å dra meg vekk fra stien
Det begynner å bli vanskelig å gå rett
men jeg klamrer meg fast til stien
jeg må finne det andre
De som drar i meg kjefter
roper ting til meg som skal få meg vekk fra stien
Først er det lokkende ord
så blir det forbannende ord
Ordene svir
de svir seg inn i huden og får blodet til å sprute
Jeg stopper på stien og gråter
Setter meg ned og gråter
Bodet flyter over marken
og den blir farvet rød
men marken klager ikke
Jeg tørker bort tårene og ser så
at marken allerede var rød her
Jeg slutter å gråte
Etter en tid slutter kroppen å blø
og sårene lukker seg
Jeg begynner å vandre igjen
Idet jeg legger dammen med blodet bak meg
forsvinnger de menneskene som dro i meg
Og jeg vet at de vil jeg aldri vandre med mer
De vil aldri mer krysse noen av mine stier
Det begynner å bli lettere å gå
selv om det er et stykke igjen
den navnløse stien er ennå lang
Men jeg får en viten i meg mens jeg går
Jeg vet nå hvor jeg er på vei
Jeg vet endelig hva som venter meg
Jeg er på vei hjem
Og nå er det ingen som drar i meg mer
GjenopprettetMedlem
Et vakkert dikt
Vi velger hva vi skal la oss stoppe på veien, eller om vi vil gå videre .
Så flott at ingen holder deg tilbake mer
GjenopprettetMedlem
"Malaika":
Et vakkert dikt
Vi velger hva vi skal la oss stoppe på veien, eller om vi vil gå videre .
Så flott at ingen holder deg tilbake mer
takk for fin tilbakemelding.
Nå er det bare meg selv som kan stoppe meg. Men jeg vil ikke stoppe meg selv ennå, selv om det sikkert blir mange pasuser på veien
FAST Enterprise [Crawler]
Så flott. Fint at du ikke lot deg stoppe av noen. Da er du sterk.
Kristine
GjenopprettetMedlem
Pausene trenger vi, men det betyr ikke at vi lar oss stoppe.
Så fint at du ikke lot deg stoppe.
Takk for et fint dikt.
RITA
GjenopprettetMedlem
det er så fint å få positiv tilbakemelding.
Dette er det første diktet jeg har skrevet på en stund. Har hatt skrivesperre.
Så er glad dette ble godt mottat
Anonymous
Herfra får du en syngende lommelerke med styrkedrikk med på veien din!
GjenopprettetMedlem
"sonja":
Herfra får du en syngende lommelerke med styrkedrikk med på veien din!
takk
skal ta godt vare på den.
Anonymous
Veien hjem, det største eventyret av dem alle
Lykke til, du eventyrer og oppdager
- og finner du en utgått skosåle i veien, så ta den med.
Anonymous
En god resa, ett okänt mål, men med tillit i lommen
Travel on!
GjenopprettetMedlem
En flott beskrivelse av veien. Ser ut som om du har lagt det verste bak deg. Fortsett det gode arbeidet!
GjenopprettetMedlem
Velkommen ut av skrive-sperren Medi!
Tøff å sterk diktning.
Visdoms-ord var det.
GjenopprettetMedlem
The map is not the territory
- Bill Harris -
Må din vandring berike deg og de rundt deg
Varme tanker
GjenopprettetMedlem
jeg satt en dag og så gjennom verden
gjennom et nett av informasjon
og så hva som var å se og å vite
jeg hadde all informasjon ved mine fingre
alt jeg trengte å gjøre var å trykke
så kom svarene til meg
svarene på alle spørsmål
men løgner fantes det på dette nettet
nettet var tilgriset og uærlig noen ganger
Nettet var ikke alltid til å stole på
Ord kom til meg via dette nettet
ord som var ment til meg
Ord som la seg som et teppe over skuldrene
Ord som borret seg inn i kroppen som nåler
Nettet var godt og snilt noen ganger
mens andre ganger svikefull og plagsom
Så en dag traff jeg en ukjent venn
en venn som ga meg noen votter
og et navn på et sted
et sted som fantes på dette nettet
Og på dette stedey følte jeg meg fri
følte meg glad og ønsket
Denne ukjente vennen hadde gitt meg en gave
han ga meg et sted i presang
Og gjett om denen gaven varmet