Sjaman.com – Forumarkiv

Tok jeg så feil?
Var det likevel bare drøm og fantasi?
Alle disse vidunderlige visjoner.
Disse praktfulle landskap.
Hvor kom de fra?
Mitt sinn er stivnet
i "normalitetens" bedervede uvitenhet.
Min sjel er blitt kropp
og nekter meg å slippe inn.
Hvem er jeg?
Hvor ble jeg av?
Alle mine erfaringer
fra reiser og meditasjoner
virker med ett
som ferieminner
fra svunne tider.
Jeg finner ingen dører.
Veggene er kompakte og jeg
kommer ikke ut,
kommer ikke inn.
Hvor er jeg?
Jeg finner ikke veien
og ingen ledsager.
Veien er grodd igjen.
Gi meg et redskap.
HJELP!!!

De som har prøvd dette har kanskje gode råd til deg (David?). Men jeg tror dette er en normal reaksjon når man opplever kontrastene mellom verdener. Det må bli annerledes, og det er tøft når veggene synes å lukkes rundt en. Det trenges en tilvenningsfase, kroppen og sinnet må rejusteres tilbake til hverdagen. Du er ikke fortapt, men veldig menneskelig! Gi tål.
De beste ønsker  for prosessen din.

Takk skal du ha bluestorm.
Akkurat nå føles det som om jeg lever inne i et handlenett fra rema 1000.
Det er SÅ frustrerende!
Jeg kjemper en indre kamp for å nå tilbake til det som jeg egentlig vet er den rette veien, men som akkurat nå virker å være fullstendig igjengrodd.
Jeg har så mye å formidle og å gi, men det sitter fast...rett og slett.
All den viten jeg innehar,...hjelper ikke akkurat nå. Det er som om noen eller noe prøver å holde meg igjen. Er det jeg selv som karnsje ikke er moden nok ennå, til å bearbeide alle disse erfaringer?
Da er det vel som du sier, veldig menneskelig og jeg får bare gi tål.
Man blir litt utålmodig når man har opplevd så mye og ingenting skjer.

Ok, jeg skal prøve å være tålmodig...

"Når du har hastverk
gå langsomt
når det haster ekstra
gjør en omvei"

japansk ordtak


stol på visdommen i tingenes forløp
kjære kira
godt å ha deg tilbake
la oss ta en kopp kaffe
hos rema 1000

Ok, susy guts, da tar jeg en omvei via rema 1000.
Tromsø eller Lofoten eller en plass imellom?
Hadde vært flott å treffe deg!

Siden du nevner Tromsø...her bor jeg! ta gjerne en omvei hit også for en kaffe eller te. Så kan du prate hull i hodet på meg.

Fortapt 
Etter jobb kommer ro å hvile fine ord om å gå i 0 energien Kira 
Kaos-tilstand en slags overgangsfase eller nødvendighet blindhet som krever total tillit,da den kosmiske energien er alt eller ingenting,og nødvendig for transcendere,utvide vår glede og kjærlighet,den er forvirrende, bare akseptere å ha ro og tillit,drikker ikke kaffe men tar mer en gjerne en kopp med dere  hilsen ei fra østlandet 
prøve å være tolmodig  ikke lett men en nødvendighet på veien videre 
gleder meg på dine vegne,masse å intregere Kira 

Ser du har fått mange fine svar.
Vil skrive det jeg tenkte på da jeg leste, kansje kan det og være til hjelp.
Prøv å se omkring deg.
Jeg opplever ofte at verdene "går ihop" at naturen gir meg budskap.
Gi akt på fugler, sommerfugler, maur og annet. De er der! Selv rundt Rema 1000.

Ellers, ting tar tid, må modne.

Jeg tenker varme til deg

Gunilla

Du har fått kloke gode svar fra mange og jeg kjenner meg igjen i tilstanden/stillstanden du beskriver. For meg har det vært et arbeid med å ha tillit til prosessen ,kroppen, sinnet og sjelen trenger ro for å  integrere de nye erfaringene. Kanskje kan det være godt å jobbe litt med kropp i denne perioden, yoga eller bioenergi eller avspenning, kanskje kan det hjelpe deg å godta stedet du er på nå. 

"Kira":

All den viten jeg innehar,...hjelper ikke akkurat nå. Det er som om noen eller noe prøver å holde meg igjen. Er det jeg selv som karnsje ikke er moden nok ennå, til å bearbeide alle disse erfaringer?

Man blir litt utålmodig når man har opplevd så mye og ingenting skjer.

Jeg tror det er kroppen din som holder deg igjen. Den forsøker å fortelle deg noe.

Er tiden kanskje kommet til at du kan ta et skritt til siden, og se forbi de erfaringer du har gjort deg?

Takk til dere!
Jeg har nok ikke vært flink nok til å "ta vare på meg selv de siste ukene.
Min unnskyldning er den samme gamle...så mye å gjøre... så mange som trenger meg. Men, ja, jeg trenger også meg, så nå er det tid for tenkepauser og
litt sunn "egoisme".

Ja bluestorm, jeg skal ta deg på ordet...sees iløpet av høsten.

"Kira":

... tenkepauser og
litt sunn "egoisme".

Supert Kira! For jeg tenker at dette der det nærmeste man kommer et "Quickfix" til bearbeidelse av slike opplevelser, men ikke tenk og analyser for intenst for i sunn "egoisme" ligger frihet til å ikke vite akkurat nå...

När "dörren är stängd" kan det vara p.g.a. noen inre stress

Ta du och var i "litt sunn egoisme"... og litt till og litt till 

Kjære Kira

ikke la deg holdes tilbake

du har vært der, og vil finne tilbake til veien

gå inn i deg selv

og finn tilbake til DEG

Du er viktig