Sjaman.com – Forumarkiv

Elven ved Mesnabakken

Elven flyter livlig forbi
der jeg sitter på en gressvoll
og tenker tilbake
på en kamp jeg har kjempet

Jeg kjente et svik
så stort
nå var alt dødt
alt var forbi

Villrosens røde blader
faller stille ned
var alt over
skulle jeg endelig
finne fred

Nei, sorgen satt der
som en dolk i hjertet
Det måtte tre jordmødre til
som laget en fødselskanal
slik at jeg kunne gli
ut i det fri

Dolken ble fjernet og kastet vekk
Tre lysengler strøk meg så blidt
over hode og kinn
Du er velkommen kjære du
vær her hos oss

Men jeg var blitt fortalt
at jeg var en bekengel
sort og mørk
Det er ikke sant sa nornene
selv den mørke engel
søker lyset i blant

Jeg vandrer oppover langs elvens bredd
og tenker at snart må jeg finne
et tre som kan redde meg
Men alt jeg ser er en stor død skog
noen sauer gresser fredelig
jeg er ikke redd

Gråten kommer i dype hulk
er alt dette døde omkring meg
hele mitt liv
skal sorgen aldri ta slutt
Jeg sitter med bøyd hode
og ser gjennom tårer og sprikende fingre
der er det jo noen gule blomster
som lyser for meg

Jeg reiser meg og snur meg
og vandrer tilbake
til gressvollen jeg hvilte på
tro hvordan det ville føles og sitte der
midt uti vannet på en stein
og kjenne elven renne forbi

Med vaklende skritt klatrer jeg fra stein til stein
ut i vannet
setter meg ned
ser oppover det lette stryk
ser mot den døde skogen
og hører sauene mekre svakt

Jeg har vært der oppe
ved gyteplassen
Jeg har kjempet min kamp
Nå kan jeg velge å snu meg
å flyte mot
elvemunningens os

Men jeg aner svakt
at jeg atter en gang
må svømme og sprette som fisken
oppover en fossende elv
Jeg ber en bønn
gi meg mot og styrke
til å kjempe min kamp
også neste gang

Du er bra...

 

Hva kan jeg si?
Ingenting - jeg bare bukker jeg 

Det kan hende at det blir kamp, ja. Men litt lengre oppe danner elven et lite tjern. Der kan du sitte og se på vannet som strømmer forbi mens du aner i deg livskraftens strøm som aldri stanser.
Så ta en pause av og til og kjenn etter livets strøm.
Lykke til
Gåååja

nydelig å lese

Fantastisk å lese shri.
Mesnabakken berører oss på de merkeligste måter.
Du har styrke til neste kamp,
du får krefter til å kjempe den.
Men husk å gjøre som Gåååja sier;
ta en pause av og til og kjenn
etter livets strøm.

RITA 

Hmmm... Å flyte med .... eller kjempe motstrøms...

Syns denne kunne passet her..?

"The Stream"  http://www.youtube.com/profile?user=AbrahamHicks

Den linken likte jeg , Aventura ( takk )

en fin påminnelse

Jeg fylles med ærefrykt, vet ikke hvorfor. 
Et nydelig dikt var det. Det har en tone, en sang som av evigheten , på et vis.

Huff, jeg ble satt helt ut, her!

Diktet ditt minner meg på alle hjelpere jeg har møtt på min vei som har våget å gå ned i mørket med meg. Verden trenger sorte engler som våger å kjempe i det som er tungt.