Da du banket og røsket
i mitt vindu.
Var du sint i natt,
når du flyttet på
alt her ute?
Du blåste
og du ulte.
Husene knirket
og klagde.
De stod i mot,
men du slet i dem
og røsket med
deg løse deler.
Var du sint i natt?
Men forstyrret i grunnen
ikke meg.
Jeg hørte deg,
men snudde meg og
lyttet til din melodi.
En melodi som
vugget meg i søvn.
En melodi som tok meg
med til drømmenes rike.
Du løftet meg opp
til din sphære.
Der du blåste tunge
tanker bort.
Du blåste meg ren
og sendte meg ned igjen.
Var du sint i natt?
RITA


