dypest nede i hjertet mitt
ligger en streng og dirrer
en tone som ble satt av deg
i min ungdom
jeg ble voksen under ditt blikk
den gangen du spente strengen nede i meg
dypt nede spente du den
slik du ville den skulle klinge
og satte den i bevegelse
den lar meg høre bassen fra vår ungdoms sår
der den klinger i meg minner den meg av noe
som jeg aner kun i glimt
og den tonen er så lav, at stundom glemmer jeg den helt
men når hverdagen stilner av
og jeg lytter, så er den der
slik du også er i meg
og vil være
her i skogene hvor natteluften smyger seg rundt våre nakne kropper
kjølig, og gjennom bruset fra vind og elv anes
den bassen som ligger under alt
og gir mening til tonene av våre liv
Jeg aner basstonen i mitt eget dyp..
