Sjaman.com – Forumarkiv

🔍 Søk
Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
Vinger over Satan-Gaii

Et sus i luften varsler
om noe som kanskje skal skje
Et piskesveip av ulykke
farer av sted

Landet Satan-Gaii
Var min tankes Nirvana
Det var næring til tørsten
som landet i Kana

En skygge av mørke
skjuler solen en umerkelig stund
Et ravneskrik som skjærer
ligner en døende hund

Lyset i Satan-Gaii
var alt som trengtes for liv.
Drømmen kunne føye seg som
det mørkeste siv

En lyd av noe som letter
bryter stillhetens mur
Noe kretser over himmelen
før det snur

Muren rundt Satan-Gaii
vokter noens tro
Et sted der inne kan
håpet ennå gro

Et blikk fra en beksort fugl
sveiper stillferdig over landet
Noe faller fra himmelen og danner
ringer i vannet

Over landet Satan-Gaii
faller regnet iskaldt ned
Det siste mennesket gikk
for å finne fred

Et øyeblikk av alt som finnes,
så finnes det ikke mer.
Noe samler sammen restene
så er det ikke fler.

Over drømmen Satan-Gaii
har de fløyet for siste gang
Det eneste som høres er
ravnens såre sang

Et eneste skrik av smerte
og en langsom, pinfull død
Noe brenner i minnet
med langsom glød

Over livet i Satan-Gaii
er det reist et kors
Som Gomorra vil det reise seg
ravnene til tross.




Tasse
Bing [Bot]
          :respect:
sterke ord fra deg.
GjenopprettetMedlem
Rytmisk Magiskt å mytelikt, Tasse.


Takkar.
:beer:(Gomorra)
Anonymous
Det fascinerer og berører, ditt Satan-Gaii
mytisk og episk med en drivende mørk undertone

jeg vil gjerne lese mer!
Anonymous
ja fascinerende  :)
Anonymous
Quoth the raven: Nevermore ...

Det er noe Edgar-Allan-Poe-aktig over ordene.

Måtte skjebnens vinger bære deg mot nye horisonter ....

susy takker for et dikt.