Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg skapte
et vesen
halvt av himmel

det fløy mot den myke hinna
som skiller verdenene

hinna ble hard korsang
og falsk musikk

bygda vingeklipper det som flyr høyere enn fjellet

et hulk slipper opp
fra dypet
sorgen synger en himmelbegravelse
for det lille

unnfanget av kjærlighet
båret av vinden
drept av jordmødrenes falske toner
til hymnen
lenge leve middelmådigheten,
andre vers

det gule arket med tredje vers deles ut

jeg er blitt fargeblind og døv
koret er grått og stille

om litt blir jeg venstrehendt

Fint dikt Gro.

Kjenner meg altfor godt igjen i den bygda. (klipp-klipp)

Takk takk så mye Tele!
bygda har sine skarpe lover...

Etter å ha lagt inn mitt sorgfulle dikt, kom humoren og latterbrølene

det hele handler nemlig om en paviljong på bygdetunet i bygda jeg kommer fra. Jeg tegnet det beste jeg har gjort på 10 år. En potensiell perle. Og som jeg gledet meg over å tegne den! For ikke å snakke om gløden den vekket i folk. Man kan se deler av den i min avatar.
Men så kommer det lokale musikkliv med motforslag.
O, skrekk, hvilket motforslag! O, skrekk, hvordan det tar tak som ild i tørt gress. Kom ikke her...

Så jeg får skrive av meg latteren og

Et gigantisk sort hull, med torvtak omternt like stort som hele bygdetunet.
De skal sikkert ha smårutede vinduer med gardiner og.
Så får jeg lyst til å putte noen sure toner ned i instrumentene deres.
Kommer så i tanker om  at det kan da umulig være plass til flere slike.
Undrer meg på hvorfor de vil ha perfekt akustikk?
Det at en og annen tone, gjerne mange,  blir borte i vinden evt fordreies til det ugjenkjennelige må da ses på som en fordel?
Også skal de ha tak over hele, I fall det regner.
Hva med tilhørerne, spør jeg.
Skal de stå søkkvåte  i regn og 7,5 minus(gjennomsnittlig sommertemperatur) og høre på det lokale musikkliv med PERFEKT akustikk?
(Til informasjon for produsenter av ørepropper)
Eller kan man håpe på at det virkelig er et sort hull av det selektive slaget man har i tankene, med eller uten torvtak og at det likevel kan bli levelige forhold rundt?
Evt på taket?
Jeg kan gjerne bidra med å få en fjerde vegg på plass.
Mitt forslag derimot er en estetisk nytelse. En bruksskulptur.
Nå ser jeg jo ulempen ved at diverse elektriske anlegg kan  kortslutte i ovennevnte værforhold.
Også det at det knapt nok er plass til et halvt hornorkester som tilfeldigvis spillte rent den dagen og denne unike opplevelsen gikk tilhørerne hus forbi da tonene forsvant med vinden.
Så kan også snølasten være en utfordring, om man ikke er villig til å se gjennom fingrene med den.
Men da er det såvidt kaldt at man gjerne har votter på, og faren er jo at hele estetikken blir usynlig.

Nå skal jeg etter beste evne prøve å gjennvinne min tapte profesjonalitet.
Med mindre den da ble trukket inn i det foreslåtte sorte hullet, slik at jeg må ta monstrositeten i  nærmere øyesyn fra innsida for å finne den igjen.

Kanskje kan den få lov til å være der en stund.
Den gav mye den ufattelige gleden ved å skape som kom når jeg ikke lengre hadde det på en armlengdes avstand.

Akk, Gro! Fåfengt er det visst å skulle gi noe tilbake til bygda. Noe som ikke er vingestukket ...noe som overskrider normene.
Jeg ville dikte en sørgesang for deg, eller en seierssang heller, fordi du beseiret vingeklippingen ...og fløy!

Så kan de ha det så godt i sin middelmådighet. 

Takk Gro! Dette var godt å lese.

Etter at latterbrølene har stilnet
kom den vemodige ettertankens tid.

Klem fra Siri

Takk så mye for hjertelige tilbakemeldinger jeg blir rett og slett glad midt oppi all jamringen!

Deilig å få respons på min jamring.
Nå har jeg gått over i sur. Deilig det og.
Sjelden jeg tillater meg slikt. Jeg vet jeg har en bjelke i øyet.
Men det finnes da grenser for hvor mye lys man skal se i det skittengrå.

Det handler om å brenne for noe, og da får bjelke være bjelke.

Sannelig sier jeg eder, den som ikke ser skjønnheten i det estetiske fremfor perfeksjonistenes kjepphestrytteri er ikke verd en slik paviljong å få!
I Ås ble det engang på 70-tallet laget en midlertidig paviljong av en betongrest fra byggingen av rådhuset. Paviljongen står der ennå, grå, ikke så veldig vakker, med elendig akustikk. Men brukes flittig av alt fra barnesirkus til linedance show til 17 mai komiteens skrik o g skrål. Har stått der i kulde og regn og sett på barna mine noen ganger, enda vakrere om paviljongen var et estetisk skue. Vebjørn Sand fikk jo bygget Leonardo da Vinci bro som gangbro her i Ås, kanskje vi nå skulle få bygget din vakre paviljong også.

ja du har fått sagt det! ( og brukt ordene kjempeflott)

Takk takk for skjønne ord!

Det "rare" var, tiril, at akkurat tanken på Vebjørn Sand og Brua i Ås sveipet meg og, som prinsipp.
Ta styringa, gjør det sjøl.

(Så må det tilstås at de sure tonene i instrumentene var der allerede den gang jeg spilte på dem...)