Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Mens falken løfter
meg etter hodet
og bjørnen river sine
åndeklør gjennom min kropp
ler jeg høyt og rått
nyter blodet som strømmer
og livet som lever
jeg kjenner smaken i munnen
og tygger i bein
kaster meg rundt og
løper mot hjorten
kaster meg over
og hornene bærer meg
opp opp opp
Jeg kaster ham
er menneske ei mer
jeg er hunulv
som snuser seg
frem gjennom de store
skogene opp stien
og mens hylet skriker
gjennom kroppen min
kjenner jeg
at styrken vokser
tårene presser
og jeg smiler
i pinsle
og glede
og fløyta bærer månen
GjenopprettetMedlem
Kraftfult og sterkt fra en sulten Ulv
Spiste du opp hele hjorten?
Rart det her......jeg fant selv en klem som var glemt etter å ha lest ditt dikt. Så takk for at du delte for den klemmen skulle virkelig vært gitt
Anonymous
det åpner seg en dyp avgrunn mellom tittelen på diktet og selve teksten, og denne kløften har jeg hurtig sprunget over i svarende stund. nå er jeg på trygg grunn, men hovene står ikke stille for det.
Anonymous
det er aldri helt trygg grunn under en hjorts poter, kun bjørnen er trygg under sine poter
dette er mitt svar på all kosingen og klemmingen,
og en mte å si :"give me some of that sweet, that funky that gushy stuff!"
Bing [Bot]
erkjennelse og gjenkjennelse.
i smerten er et gloria.
Anonymous
Takk for disse kraftfulle ordene
de setter dagen for meg
