Sjaman.com – Forumarkiv

Kjempen

Kjempen rører på seg
jeg kan fornemme det
stor, mørk, truende
Knugende frykt
i tidligere møter
Men jeg er ikke alene
denne gang
Søstrenes bønn og kampgny
lyder i mine ører
de holder meg oppreist i stunden
like før
Du er beskyttet synger de
du er i sirkel med oss
Gå, fortsett å gå
gå kjempen i møte
Våg å se
til tross for hans truende fremtoning
under hans føtter
er en leirgrunn

Ahhh   

  Bli kjempen , Shri 
  og stå stødig på din grunn

 

Hm... jo... du har rett Malaika
jeg kan jo snu helt opp ned på alt
hva jeg frykter.
Takk.

Herlig dikt! Og Malaika fikk sagt det!

Move on sister, move on!

"Malaika":

  Bli kjempen , Shri 
 

Jepp, bli kjempen og kjenn kjempen. 
Takk shri.

RITA

Kraft og tyngde og alkymi i dine ord. 

Kjemper har mye visdom og kunnskap. Bli venn med den 

Takk for støtte 

I dag har jeg tenkt å gå ut i skogen, gå til en bergtopp, brenne opp en stavende
som symboliserer min far. Be en bønn om at hans skremmende skygge vil gli ut av mitt sinn.
Jeg går inn i kjempens ham og håper frykten slipper tak.
Jeg vil be om at min far får forlate det tilholdsted og tilstand han befinner seg i nå.

hilsen
siri

Undrer meg på veien din nå. Kjærlighet og kraft til deg!

Jeg gikk ut i skogen og tente et bål.
Stavenden er brent opp.
Jeg gikk hjem i tussmørke, tåke og duskregn.
Fylt av en ukjent ro, var jeg.
Oppdraget er utført.

"shri":

Jeg gikk ut i skogen og tente et bål.
Stavenden er brent opp.
Jeg gikk hjem i tussmørke, tåke og duskregn.
Fylt av en ukjent ro, var jeg.
Oppdraget er utført.

Dette er vakre ord.

Bål, skog, tussmørke og duskregn. Tidløse ingredienser...kan være at utesittingene med mr Gaup har preget meg, for slike ord, som i enkelhet benevner natur og elementer, finner jeg de mest nærende av alle


"Fylt av en ukjen ro, var jeg" 

Jeg får lyst å spørre: I denne tilstanden, var det så at verden/naturen opplevdes like mye innvendig som utvendig...som du selv var stille mens skogen og trærne nærmest vandret igjennom deg?


(  )

 

Ja, Torstein, ja!