Sjaman.com – Forumarkiv

Jeg står på sidelinjen
mens jeg sparker sjenert i grusen
Jeg kaster nysgjerrige blikk
i retning kjærlighetens åpne armer
Et hylende kor av nei til slike åpne armer
får meg til å vingle
Det hylende koret roper ut sin angst for kjærligheten
til alle som vil høre
Jeg stiller meg sammen med hylekoret
av gammel vane
Men da kommer Bjørnen trampende
med roser i sin favn
Den dytter buketten inn i mine armer
mens den brøler ut sin vrede
Så tar den til å trampe videre
med bestemte skritt
på vei mot kjærlighetens åpne armer.
Jeg følger nølende etter.
Et glødende sinne bygger seg opp
og får meg til å øke farten
Må jo levere tilbake rosene
før de visner i mine armer.

Forunderlig historie Fønix.....

og jeg undres, hvorfor vil du ikke ha blomstene ... 

sånn jeg ser det har Fønix rosene i sitt hjerte  bjørnen kom med gaven, kun bevistgjøringen å den er i gang gratulerer Fønix bjørnens kjærlighet til deg jeg bøyer meg i ydmykhet, igjen glad på dine vegne på din vei,takk for påminnelsen om kjærligheten.  bast

og kanskje han ville at du skulle ta vare på blomstene så lenge de var i live?

Så fint Fønix!
På vei å oppstå igjen..
og igjen
og igjen

åpn din favn å ta imot (ikke rygg tilbake, gå fremover)

på full fart inn i kjærlighetens armer.............................................
(legg armene rundt degt selv, å fortell kor høyt du elsker deg)

Et megetsigende dikt.

Lækkert.

  Så fint dikt, Fønix.

  Du har fått gaven

  det er ditt valg om du vil beholde den eller ikke

  Ikke la de vakre rosene visne , du kan gi de liv ( det vet du  )

   

jaja takk for gode råd.