Sjaman.com – Forumarkiv

Direkte inspirert av Biernnas dikt,
som gjorde meg oppmerksom på reisens doble funksjon.


Ut på reise for å møte deg,
jeg skal møte meg selv,
hente gjenglemte biter.

Det kan bli kollisjon i døra med et smell.
Vil du som er rundt meg samle meg opp?

Jeg kan bare be og håpe i forkant:
La gnisten som tentes slå ut i flamme,
la frøet som såddes få vokse og gro.

En ytre reise på vei mot det indre.
La reisen bli lang eller kort,
måtte jeg finne det som jeg søker,
mitt eget hjerte min egen kropp.

reisen til det ville
som å dra ut(inn) i villmarka for å finne igjen seg selv
når utover og innover er det samme
blir utesitting da det å sitte inne i seg selv
er "innesitting" da det å sitte utenfor seg selv?

noen tanker inspirert av ditt dikt

ja, når man er 'ute av' seg selv
sitter man gjerne inne for seg selv
i en lang reise inn i seg selv
for å bli klar til  å gå ut av seg selv
denne gangen med seg selv
uten å miste seg selv
i møte med andre selv og seg selv der ute

(knis)

ahhh,
selvutlysende og velsagt! (selvinnlysende, selvsagt)

selveste selvet som møter seg selv,
selvmøtt og velmøtt
må vite

(tjihi)

"bluestorm":

Jeg kan bare be og håpe i forkant:
La gnisten som tentes slå ut i flamme,
la frøet som såddes få vokse og gro.

Veldig bra  Denne delen jeg har tatt ut, var så nydelig sagt. Det er det som får meg til å drive på videre. Et håp om at gnisten som ble tent, skal slå ut i flamme.

    så bra skrevet

En reise er en reise

håper du finner

deg selv    ( og putter deg inn i hjertet ditt )

man finner det man søker
hvis det e det man ønsker

mange ganger e det også sånn
at man ikke tør å møte seg sjøl

for man vet ikke ka man finner

Takk for fine tilbakemeldinger , alle sammen!


heldigvis, narren i meg lever ennå

lenge leve narren, narrens arbeid er viktigere enn kongens og narren er kongens, eller dronningens, speil. Speil: Når noen  speiler seg selv i titusenvis av speil hvem speiler hvem?
Det var en gang en liten hund, den hadde hørt om de tusen speils palass. Den lille hunden, som var en glad og nysgjerrig hund, ville så gjerne reise dit. Den satte av sted over berg og gjennom daler og endelig, mot solnedgang, kom den frem til de tusen speils palass. Der sto porten på gløtt, og glad og nysgjerrig åpnet den døra med snuten, hoppet inn med logrende hale og fikk se: Den ene logrende blide nysgjerrige hunden etter den andre! Glad hilset den sine nye venner, og sprang avgårde hjem igjen til landsbyen for å fortelle de andre hundene om dette palasset og alle de nye vennene. En av hundene i landsbyen, en liten,forsiktig ig mistroisk en, ville også avsted etter å ha hørt den glade hundens fortelling. Den lille hunden var så ensom...kanskje den kunne få nye venner. Endelig kom den frem til palasset, åpnet forsiktig døra og tittet inn. Hva fikk den se? Den ene mistroiske og engstelige hunden etter den andre. Den lille hunden ble redd, den begynte å knurre, og hjelp, det gjorde alle de andre hundene også! Skremt la den på sprang til landsbyen igjen og tenkte med seg selv at dit, til det palasset, reiser jeg aldri mer...
Bluestorm:takk for din reise, ditt mot og din nysgjerrighet.

"tiril":

lenge leve narren, narrens arbeid er viktigere enn kongens og narren er kongens, eller dronningens, speil. Speil: Når noen  speiler seg selv i titusenvis av speil hvem speiler hvem?
Det var en gang en liten hund, den hadde hørt om de tusen speils palass. Den lille hunden, som var en glad og nysgjerrig hund, ville så gjerne reise dit. Den satte av sted over berg og gjennom daler og endelig, mot solnedgang, kom den frem til de tusen speils palass. Der sto porten på gløtt, og glad og nysgjerrig åpnet den døra med snuten, hoppet inn med logrende hale og fikk se: Den ene logrende blide nysgjerrige hunden etter den andre! Glad hilset den sine nye venner, og sprang avgårde hjem igjen til landsbyen for å fortelle de andre hundene om dette palasset og alle de nye vennene. En av hundene i landsbyen, en liten,forsiktig ig mistroisk en, ville også avsted etter å ha hørt den glade hundens fortelling. Den lille hunden var så ensom...kanskje den kunne få nye venner. Endelig kom den frem til palasset, åpnet forsiktig døra og tittet inn. Hva fikk den se? Den ene mistroiske og engstelige hunden etter den andre. Den lille hunden ble redd, den begynte å knurre, og hjelp, det gjorde alle de andre hundene også! Skremt la den på sprang til landsbyen igjen og tenkte med seg selv at dit, til det palasset, reiser jeg aldri mer...
Bluestorm:takk for din reise, ditt mot og din nysgjerrighet.

Dette var en utrolig fin fortelling! 

Til Bluestorm....flott dikt! Det er ikke lett å ta dette møtet i døra. Det er modig gjort! 

Takk for en fin historie, Tiril! 
Nesten litt banal, men dette er jo en banal sannhet.

Det er oppmuntrende ord, Tiril og Silva. Jeg kvitterer med litt svensk visdom: (ukjent opphav)

Att våga är att bara
mista marken
för en STUND
men inte våga nogot fast man vil,
är att förlora sig själv
och mer dertil.

"bluestorm":

Jeg kvitterer med litt svensk visdom: (ukjent opphav)

Att våga är att bara
mista marken
för en STUND
men inte våga nogot fast man vil,
är att förlora sig själv
och mer dertil.

Att våga är att bara mista marken för en stund.
Men att inte våga något fast man vill,
är att förlora sig själv och mer därtill.

Ifølge flere sitat-steder, f. eks.:

http://www.livet.se/ord/
http://www.livet.se/ord/k%C3%A4lla/Adolphson_och_Falk

så er dette en sangtekst av Adolphson och Falk. Les mer om dem her:

http://www.adolphson-falk.se/info/start
http://www.adolphson-falk.com/

To gubber fra 1940-tallet (akkurat som meg) som jeg aldri før har hørt om. Men så bra at man kan lære noe nytt hver dag!

Takk for info, Passopp! Jeg tenkte nok at du kanskje ville finne ut av dette også.
Du bærer navnet med rette.