Sjaman.com – Forumarkiv

Mens jeg venter

For første gang
venter jeg i trygghet
på vinterens komme
Ennå har barfrostmarken farge
sorte greiner avspeiler
sin kalligrafi i siluett
mot himmelen
småfuglene lander som notetegn i trærne

Jeg venter på at sneen
vil legge sin kappe
et hvitkledd dekke over Moder jord

Den gode stillhet
ettertenksomhetens tid

Jeg håper at mitt kaotiske indre
vil løse seg opp
at de plagsomme tankene
vil forsvinne
at den stille gleden
flyter inn i meg
Da kan jeg vandre i harmoni
over snedekte marker
å være i ett med
naturens ytre speil

Et vakkert lanskap i indre ro.
Denne følelsen kan du hente tilbake, igjen og igjen.

småfuglene lander som notetegn i trærne

din gyldne penn svinger seg igjen...

Du har en egen evne å beskrive en virkelighet jeg kjenner meg igjen i shri,
fantastisk skrevet

RITA 

vakkert! 

under vinterns vila har det inres kaos
blivit mull i en mörkrets kompost.

och när snön tinat av vårens ljusstrålar
har ett frö fått sin näring

och ordnar sig till en vacker solros
som sträcker sin hals högre och högre

och ser, verkligen ser

Takk for respons.
Wind of canges, ditt dikt lyser av håp.
Jeg får ha tålmodighet og stå vinteren av.

I det første snefallet

var stillheten

det var godt

Hva skjer når sneen smelter ?

Da skal vi to danse
Vårdansen Tiril 

Ja!
"Og vesle lerka ho hev det so, at finn ho ein tuvetopp fri for snjo, so kved ho i med sin gladaste song, so trur ho på vår med ein einaste gong! Åhei åhi for tiril og Shri ja tirelishireliti!"

Å tirili dei
nå ble jeg så gla
en svingom på golvet
hei fallera
vaskefille og såpevann
pusse vinduene blanke
selv om gradestokken
nærmer seg null
de duggete speilbilder
gnir jeg over i samme fei
jeg trenger dere
å speile meg i
for å vandre videre
på min kronglete sti

shritidelidi