)Obs obs! Følg nøye med (499,90 er allerede automatisk blitt trukket av din konto når du leser dette
)Ok.
Nå kommer det.
Så`Gu var det godt
når årets mest beskjedne fjott
innså sin status som erkedott
Ydmyk lar han seg bespise av flått
Det er ingen vei utenom grøftekantene
:;:
...........................
----------------------
Visdommen ligger på lur
Den fyller hver celle og hver kant
Hver partikkel, og alt annet, synlig
eller ikke
Sprekkeferdig venter den på bevissthetsnålen
Visdommen vil bli penetrert, den ønsker å bli sprettet
så den kan sive ut, gjøre buddhaer av Leif og av Knut
Hvis visdommen er overalt
hvorfor må den da åpnes?
Alt må åpnes i modermaterie-livet
Verden er for å trenges inn i.
Materien trenger det
Den er trengende, sprenges etter
å bli betrengt, befridd og sprengt
Visdommen er, uansett klær
Her og der.
Den flyr, svever, eksisterer
Den trenger ingenting.
En ting er sikkert:
Visdommen geiper til konseptene
Konsepter kommer fra kunnskap
Ordet "kunnskap" starter med "kun"
Konseptene er religionenes grunnmur,
illusjonenes nærmeste venner,
og det fysiske, sosiale livs nødvendighet.
Gift eller næring
det er opp til brukeren.
Visdom flyr lett der konseptene streber
haltene på et ben, uten skikkelig bakkekontakt
ei heller med vinger
"Elsk deg selv" er et av konseptene.
Det er fint, slikt behøves, kjærlighet er som regel av
det gode.
Men hvilket selv elsker man?
"Jeg elsker meg selv fordi jeg er en hyggelig person, en som hjelper andre og et godt menneske"
Dette blir nok en felle. Skal man elske historiene man konstruerer rundt seg selv?
Må man visualisere fortellinger der man er verdig å bli elsket? Big mistake.
Man elsker seg selv når man ser og forstår at man er kjærligheten som elsker.
Ikke kroppen, ikke navnet, ikke talentene. Man er alt det og, men mer.
Noe uendelig som kjærlighet kan ikke elske noe relativt, midlertidig. Ikke fullt ut.
Det uendelige må elske det uendelige.
Essensen i oss er uendelig, ikke målbar
Se der, nå hopper konseptene frem.
Drep dem.
Døden er den store konseptbefrieren.
Hvem ønsker å kaste bort tid på tulletanker om sin persona,
sine reddeverden-prestasjoner, sine overskridende erfaringer
når den alt dette knyttes til - kroppen med navn på -
smuldrer bort i jorden, brenner til aske i ilden?
Sinne, hat, raseri og aversjon
kan være av det gode
Men kun når de sees
Blinde er de farlige, de verste av demoner
Sett, og med sunn kjærlighet syngende bak
kan raseriet være en bevissthetsnål
som trenger gjennom
spretter opp
pirker hull
der
den store, klebrige repetisjonsfilosofien
jamrer sin teorivisdom
som glossy new-age-magasiner
Og alt dette er vakkert.
Ridderen stiller tidvis med mørk
hest og mørk drakt
Den pekende lansen
stikker først
spør etterpå
Dette er oppgaven
for vår tid
Nå deler kvinner og menn kjønnene
På godt og vondt
"Forståelse og innsikt" synes alltid kledd i skjørt
Slitsomt.
Guttegutta brøler og maser
Påtatt redde for skjørtene
er det tydelig at de lever
og vokser med dameklær på
- men ser det ikke selv
Mann eller kvinne
er ikke spørsmålet
Evnen til å bytte
bevisst gjør hele sangen
Ømhet, mykhet, stille oppmerksomhet
gjør mannen til mann
Men bare mens han like lett ler av alle ting
og kikker forventningsfullt bort på døden,
Vennen
(livseliksir)