Den sorte materien
har lenge omfavnet meg
Langsomt kvelende
Fortært mitt sinn
grodd fast i mitt skinn
slått røtter i mitt hjerte
Den seige svarte massen
så ødleggende
så nødvendig.
Det er når lysglimtet
skinner gjennom
jeg har lært
hva livets gruff
er.
Det er når lysglimtet
langsomt tørker
den sorte materien
og det er når
lysglimtet finner veien inn
jeg har lært
hva livet egentlig
er.
Jeg er!
