Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
GjenopprettetMedlem
jeg betraktet mitt indre bilde
i det usynlige speilet
det var som å grave
i jorden med en spade
skorpen var hard og
arbeidet gikk tregt
bløyten kom fram og
kjentes som kvikksand
under føttene
hvert skritt ga etter
speilrammen krympet til
en kube
glasset ble uklart av
skitne fingermerker
neglene boret seg inni
i ansiktet, rispet til
skriket formet leppene til
et mørkt rom der
lysbrytere var skjult
under mosaikkveggene
psbot [Picsearch]
marihøna
aner man nye tendenser i din skriving?
Dette va sterk og flott å lese
eneste æ ikke fikk helt tak i va det med mosaikk veggen. Ka tenker du?
GjenopprettetMedlem
tja, ædni, æ går nå fræm og tilbake med skrivingen, ettersom tankene flyr der i hjernekammerset...det med mosaikkveggen, hmm...en vegg som er hard...men likevel mosaikk kan være farger...noe sånt...
klem fra:
marihøna så e litt forvirra om dagen, har litt å stri med...men ho kommer sikkert over kneika igjen, må bare klæ på sæ vindjakka og symilsstøvlan, så årdna d sæ
GjenopprettetMedlem
kjære Marihøna
Så flott dikt. Mosaikkveggen; biter som settes sammen til å bli en helhet - kan være i mange vakre farger.
Takk for et vakkert dikt
fra vakre mariahøna
RITA
