Dette er et lesearkiv av det gamle sjaman.com-forumet. Det er ikke mulig å logge inn eller poste nye innlegg her.
Anonymous
Min elsker flyr med vinden
jeg ser ham her og der
sånn som meg
er han hverken seg selv lik
eller seg selv
hvordan kjenner vi hverandre igjen
egentlig
eller gjør vi det
ikke
i
en runddans av forvekslinger
som skaper historie
min elsker flyter med havet
hver bølge leder øyet
mot et punkt
på en unnvikende horisont
som rommer vårt møtested
hinsides godt og ondt
(tilegnet alle som regner seg blant kjærlighetens nomader på denne jord ;-) )GjenopprettetMedlem
Flott dikt, Sweet Susy
*har hørt om atopisk eksem...dette liknet IKKE...*
Anonymous
åh takk i like måte
til dere !
Jeg brukte det greske ordet atopisk, "ute av plass", i en helt annerledes og friere sammenheng enn den vi vanligvis hører ...
GjenopprettetMedlem
Jeg syns diktet er nydelig.
For meg billedgjør det først vår evige søken og lengsel
etter kjærlighet, vår elskede
så forvandler det seg til en større visdom hinsides dette
som at kjærligheten er overalt
flyktig, bestandig
den må leves, ikke gripes
Takk for inspirasjon
(kjærlighetsvann, hihi)
GjenopprettetMedlem
Måtte inn hit og lese diktet på nytt. Det e så bra.
Anonymous
... det gleder meg å høre at du leser den flere ganger !
og
Ja, bluestorm!
Jeg synes ellers at "Kjærlighetens nomader" er en utmerket tittel for en serieroman gjennom flere tidsaldre og reinkarnasjoner, overskriften formelig får skjebners lerret til å rulle for meg. Også på tysk, "Nomaden der Liebe" ;-)
AdsBot [Google]
Det er klasse over dette diktet,
det rommer en hel klasse for seg selv, ja.