Min tanke er fri
I stillhet drakk de opp kaffen og vandret videre.
Høyrøstet tømte de siste dram.
Minnet svant.
Den nye dagen kom det gamle tilbake til den ene.
Fortsatt er de venner,og noen kvelder drikkevenner,
for å gjenleve ungdommens fest.
Men den ene sliter med å finne gleden i ølet.
Han tenker på sine forfedre,og de kommer til han som lys.
Da ligger han ofte våken lenge,noen ganger føler han seg ensom, da han har begitt seg ut på den gamle veien for å finne visdom til den nye veien.
Helperene hans er der og han ser,føler og hører dem.
Men noe i han nekter å lytte,å godta. At det er slik.
Jeg er han, akkurat nå, men jeg jobber fortsatt med å finne tilbake til den gamle visdommen i en ny tid som reflekterer det gamle, det jeg vet og har sett og hørt så mange ganger.
Da vandrer jeg inn i drømmelandet, mens jeg sover, og håpet er levende.
Synene er ikke lenger falske og naturen gir meg igjen og igjen det perspektivet jeg trenger når jeg våkner og er våken.
Dette er jeg evig takknemlig for.
Inatt ulte vinden, rensende.
Håper det kommer flere etter hvert
