Sjaman.com – Forumarkiv

Jord er mor,
væer snill med mor.

Etter flere år med
spirituell søken

fant jeg meg selv,

sittende flere timer,

hver kveld,

i dialoger med
de varmende,
kubbene,av bjørk,

praten dreide seg,

om liv og død,

om livet,

og mitt liv,

og kubbene sitt.

Sammen fant vi,

selskap,

i hverandres smerte,

og ensomhet,

selv om vi alle visste,

at vi ikke,

var alene.

Jeg likte dette diktet veldig godt.    Det får meg til å tenke på alle de gode samtaler jeg har hatt med trær, steiner, elven og havet.

takk

Skriv du om meg her,Toamma?
Fordi det er blitt brent store mengder ved og kasta mykje rart "skrap" inn i flammane i taus dialog,her og.
Kanskje takka ein ikkje nok...den gong....?

Ut og tromme i dei vakre bjørkelundene til våren,
tromme til spirene...
spire sjølv...

Jeg liker diktene dine, Toamma.
De favner en allmen gyldig visdom, som vi alle kan kjenne oss igjen i, syns jeg. (visdom)

takk,gjør bare så godt eg kan