Sjaman.com – Forumarkiv

Pust på meg med din varme pust
La meg kjenne din svale bris mot min hete hud
Berør meg med dine kraftfulle hender
La meg kjenne styrken i dine kjærtegn

Hvisk til meg med din bevegende røst
La meg høre sangen fra ditt hjerte
Elsk med meg med hele din kropp
La oss sammen danse i kroppens rytme

Lytt til meg du ensomme sjel
La våre røtter slå feste i samme jord

Opp fra urtidens mørke tåke
Stiger mysteriet fram
Som skal fri oss fra forventningenes lenker

Gjemt dypt i Moderens kropp
Beskyttet mot verdens ubarmhjertighet
Vekkes den av Solens varme kyss
Av vindens milde pust
Og av elvens livgivende lek

Sakte stiger den opp
Som en skimrende tråd i sølv og gull
Og snor seg rundt stammen på livets tre
Sammen i symbiosens fullkomne favntak

 
  Nydelig symbiose 

 

Herlig nydelig vakkert! mmmm....

F a n ta s t i c o

Utrolig vakkert!   

oyeah

Takk 

Sukk.... 

næringsrik ordblanding 

 

 

Så fint 

Vakkert! 

Flott skrevet 

Går rett inni hjertet 

så vakkert

Takk igjen, dere 

"white eagle":

så vakkert

Fint du liker det  , men hvorfor det triste fjeset, white eagle? Eller er jeg litt for nysgjerrig nå....? 

var ikke meningen med  trist fjes he he litt sent bare...feil fjes

Hett og kraftfullt vakkert 

Føyer meg inn i rekken 

 

Elin

Minner litt om en trommesirkel ledet av en mann og kvinne som blir så samkjørt at ingen, dem selv inkludert, lenger vet hvem som fører eller blir ført i trommedansen  Flott dikt og flott trommesirkel. Takk

Selv takk Dag.